Farao Mernaptah

 

Farao Mernaptah
Tidsepoke:              Det 19. Dynasti
Fødtselsdato:
Tronetiltredelse:       I Achet 19        Egyptisk 19.01
Forvalter:                19 år og 4 mnd. ?
Tronefratredelse:
Regjeringsår:          19 år og 4 mnd.
Død:                       I Peret 19        Egyptisk 19.05  Jødisk 19.01
Far:                        Ramses II
Sønn:                     Seti II

Hans død

I denne franske utgaven av hans historie, fortelles det at han hadde en del bruddskader som følge av støt og vold, og døde sannsynligvis av drukning.  https://fr.wikipedia.org/wiki/M%C3%A9renptah

2. Mosebok 14
17. Men jeg vil forherde Egypternes hjerte, så de setter etter dere. Og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, på hans vogner og hestfolk.

22. Og Israels barn gikk midt igjennom havet på det tørre, og vannet stod som en mur på deres høyre og deres venstre side.

Salme 136
15. og kastet Farao og hans hær i det Røde Hav, for hans godhet varer for evig;

Hvis han ble truffet av slike vannmasser så kan man jo forstå at han fikk en del juling i sin død.

2. Mosebok 12
29. Så skjedde det ved midnatts tid at Herren slo i hjel alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blant buskapen.

Her ser vi at arvingen til tronen i Egypten døde.

Etter Farao Mernaptah er død tar Set II det nedre området av Egypt med hovedstaden Ra’amses, og Amenmesse tar den øvre delen av Egypt og Nubia, inntil Set II gikk av med seieren i det 5. året. Men han døde etter å ha styrt i 5 år og 10 mnd. https://en.wikipedia.org/wiki/Seti_II

Med andre ord en innbyrdes krig i Egypt etter Mernaptah’s død. Så vi ser at dette passer med det som står skrevet i bibelen.

Merneptah’s Stele som ble gjort etter hans død, om ham, forteller: «Israel» som ble utslettet og deres frø utryddet bør være.

Det betyr nok at de trodde at Israels folk døde i vannmassene slik som Farao og hans soldater gjorde.

 

Regjeringstid

1  Det ble sagt at Ramses II levde til at han ble 99 år gammel

2  Ramses II feiret et uovertruffent antall av 14 sed-festivaler i løpet av sitt styre. Den første ble etter tradisjonen feiret etter at farao hadde styrt i 30 år, og siden hvert tredje år.

 14 * 3 = 42 og 30 år + 42 = 72 regjeringsår (og ikke 66) Med andre ord. Han rakk ikke siste sed-festival. https://no.wikipedia.org/wiki/Ramses_II

Det kan se ut til at hans Mernaptah tar over styringen som Farao en del år før Ramses II dør.

Ved år 40 av Ramesses II’s styre, ble Merneptah blitt forfremmet til tilsynsmann av hæren. Og i år 55 av Ramesses II’s styre ble Merneptah (deretter 48 år) offisielt proklamert som arving og kronprins som Ramesses feiret sin 80. bursdag. https://en.wikipedia.org/wiki/Merneptah

2. Mosebok 4
19. Og Herren sa til Moses i Midian: Dra av sted og vend tilbake til Egypten! Nå er de døde, alle de som stod deg etter livet.

Altså 19 år og 6 mnd. slik Manetho sier. https://de.wikipedia.org/wiki/Merenptah  / http://elshaddai.no/farao-ramses-ii/

( 19. Achet I ) besteg han tronen. https://de.wikipedia.org/wiki/Merenptah (Egyptisk 19.01)

Hvilken tid på året døde Mernaptah?

Det kan vi se på Egypts plager. De tegn som Moses gjorde i Egypten.

1 legevitenskap

2 Ormen

3 elven ble til blod og fiskene dør (7 dager etter dette kommer den 4. plagen)

4 Frosk (Det var storflom i Nilen dette året i mnd. 13. Achet II  https://de.wikipedia.org/wiki/Merenptah)

5 Mygg

6 Fluer    Fluer legger gjerne eggene i dødt kjøtt. Fra eggene legges til de klekkes går det 12-14 dager. Fluene lever et halvt år. Fluene kan også bære med seg smitte https://no.wikipedia.org/wiki/Fluer

7 Pest blant dyrene

8 Byller på folk og fe

9 Hagl og trodenvær (Dette kan ha kommet i Egypts flomperiode)

   2. Mosebok 9
   31. Lin og bygg var slått ned, for bygget stod i aks og linet i knopp.
   32. Men hvete og spelt var ikke slått ned, for de kommer senere.

10  Gresshopper       

2. Mosebok 10
14. Og gresshoppene kom inn over Egyptens land og slo seg ned i hele Egypten i store mengder. Aldri hadde det før vært en slik gresshoppesverm, og aldri vil det komme noen slik mere.
15. De dekket hele landet, så landet ble mørkt. Og de åt opp alle vekster i landet, og all frukt på trærne som haglet hadde latt tilbake, og det ble ingenting grønt tilbake på trærne eller på markens vekster i hele Egyptens land.

Her ser vi at frukten var kommet på trærne, men at de ble slått ned før innhøstningen.

11 Mørke  

 2. Mosebok 10
 22. Så rakte Moses sin hånd opp mot himmelen, og det ble et tykt mørke over hele Egyptens land i 3 dager.
 23. Den ene kunne ikke se den andre, og ingen torde flytte seg fra sin plass i 3 dager. Men hos alle Israels barn var det lyst der de bodde.

Kanskje Hekla 3. eller Hekla 4. utbrudd  https://en.wikipedia.org/wiki/Hekla_3_eruption

12 De førstefødte i landet dør (Dødsengelen)

2. Mosebok 12
1. Og Herren sa til Moses og Aron i Egyptens land:
2. Denne måned skal være deres nyttårsmåned, den skal være den 1. av årets måneder hos dere.
3. Tal til Hele Israels menighet og si: På den 10. dag i denne måned skal hver husfar ta seg ut et lam, et lam for hvert hus.
4. Men dersom huset er for lite til et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen etter tallet på deres husfolk; etter hva enhver eter, skal dere regne folk på hvert lam.
5. Det skal være et lam uten lyte, årsgammelt, av hankjønn; et lam eller et kje kan dere ta.
6. Og dere skal gjemme det til den 14. dag i denne måned. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom solens nedgang og nattens frembrudd.

12. For samme natt vil jeg gå igjennom Egyptens land og slå i hjel alt førstefødt i Egyptens land; både folk og fe. Og over alle Egyptens guder vil jeg holde dom. Jeg er Herren.

Hans førstefødte sønn døde altså natten til den 15. Abib, som er den 1. måned i det Jødiske året.  ( III Peret ?)

Egyptisk kalender

  1. mnd I Akhet (Thoth)         1. mnd med flom
  2. mnd II Akhet (Phaophi)     2. mnd med flom
  3. mnd III Akhet (Atyr)          3. mnd med flom
  4. mnd IV Akhet (Choiak)      4. mnd med flom
  5. mnd I Peret (Tybi)             1. mnd med vekst
  6. mnd II Peret (Mechir)        2. mnd med vekst
  7. mnd III Peret (Phamenoth) 3. mnd med vekst
  8. mnd IV Peret (Pharmuthi)  4. mnd med vekst
  9. mnd  I Shemu (Pachons)   1. mnd med lite vann
10. mnd  II Shemu (Payni)       2. mnd med lite vann
11. mnd III Shemu (Epiphi)      3. mnd med lite vann
12. mnd IV Shemu (Mesore)    4. mnd med lite vann (denne mnd har 5 dager ekstra)

Hver mnd er på 30 dager bortsett fra den siste.

I følge 4. Mosebok 33 og 2. Mosebok 5,3, så kan det se ut som om Farao døde den 19 Abib.

Ifølge et innskrevet ostraca-dokument fra Deir el-Medina-arbeiderens fellesskap ble Seti IIs død annonsert til arbeiderne av «The [Chief of] politiet Nakht-min» i år 6, I Peret 19 i Seti IIs regjering  https://en.wikipedia.org/wiki/Seti_II

(Det ser ut for meg at dette gjelder Merneptah og ikke Seti II. Altså 19 Abib = I Peret 19) Og det en den første måneden med vekst.

En dobbelsjekk på at dette er riktig Farao, er dette:

2. Mosebok 12
40. Den tid Israels barn hadde bodd i Egypten, var 430 år.
41. På den dag de 430 år var til ende, da var det alle Herrens hærer drog ut av Egyptens land.

Israels folk kom til Egypten i det 2. året med hungersnød. Og går vi 430 år bakover i tid, så kommer vi til det 14. dynasti av Faraoene, og da finner vi følgende:

Som følge av det meget korte styret til Nehesy, er de fleste forskere, blant dem Manfred Bietak og Kim Ryholt, enige om at Nildeltaet ble rammet av en langvarig sult og kanskje en pest som varte fram til slutten av fjortende dynasti.  https://no.wikipedia.org/wiki/14._egyptiske_dynasti#cite_note-ryholt-1

Bibelen sier at det var 7 år med hungersnød (1. Mosebok 39-50)

 

Hendelser i løpet av hans regjeringstid

I det 4. året drar han til krig mot et opprør i Kana’an  https://uk.wikipedia.org/wiki/Мернептах

På  våren av det 5. året drar han til krig mot Libya og sjøfolket (Fillisterne) som hadde inntatt den sørlige delen av Egypt. Han fikk hjelp fra Hetittene i slaget med sjøfolkene. https://uk.wikipedia.org/wiki/Мернептах

Merenptah, som i sin drøm mottar forsikring om Ptah at en stor seier venter på ham, samler sine tropper og kaster dem mot fienden en måned etter invasjonens begynnelse. Til tross for denne sene reaksjonen, blir kampen til fordel for egypterne, og rapporter fra kampanjerapporten er mer enn ni tusen døde og like mange fanger blant innbyggerne. https://fr.wikipedia.org/wiki/Mérenptah

(Årsaken til at han ventet en hel måned før han begynte angrepet, var nok at han ventet på Hetittene, som sine allierte, før slaget begynte. Så tingene var nok godt planlagt.)

På slutten av det 5. året slår han ned opprøret i Nubia.

 

Her er et utdrag fra Manuskriptenes bok i Kolbrinbibelen

MAN: 6: 21 Landet vrir seg under Ødeleggeren og stønnet av Egyptens smerte. Det ristet seg selv og templene og palassene av adelen ble kastet ned fra grunnlaget. De høytfødte omkom midt i ruinene, og hele landets styrke var slått. Til og med den store, Faraos førstefødte, døde sammen med den høyfødte midt i terroren og fallende steiner. Prinsenes barn ble kastet ut på gatene og de som ikke ble kastet ut døde i deres bolig.

MAN: 6: 22 Det var ni dager med mørke og omveltning, mens en storm raste som det aldri hadde vært kjent før. Da den gikk bort, tok bror å begravde bror over hele landet. Menn reiste seg mot de i myndighet og flyktet fra byene for å bo i telt i utlandet.

MAN: 6: 23 Egypt manglet store menn til å takle tiden. Folket var svake av frykt og tildelte gull, sølv, lapis lazuli, turkis og kobber på slavene, og til deres prester ga de kalk, urner og ornamenter. Farao alene forble rolig og sterk midt i forvirring. Folket vendte seg til ondskap i sin svakhet og fortvilelse. Skjøter gikk skamløst gjennom gatene. Kvinner paraderte lemmer og flagret med deres kvinnelige sjarm. Høyfødte kvinner var i filler og dydige ble hånet.

MAN: 6: 24 Slaverne som ble spart av Ødeleggeren, forlot det forbannede landet straks. Mangfoldet deres beveget seg i mørket på en halv daggry, under en kappe av fin virvlende grå aske, og etterlater de brente markene og knuste byene. Mange egyptere knyttet seg til lederen, for en som var stor, førte dem ut, en prest prins av den indre landskretsen.

MAN: 6: 25 Ild satte seg opp i høyden, og den brant igjen hos fiendene av Egypt. Den steg opp fra bakken som en fontene og hang som et gardin fra himmelen.

MAN: 6: 26 På syv dager reiste de forbannede til Remwar, ved Remwar vann. De krysset den hissende villmarken mens åsene smeltet rundt dem; over ble himmelen revet av lyn. De ble drevet av redsel, men føttene ble viklet inn i landet, og ørkenen lukket dem inne. De kjente ikke veien, for intet tegn var konstant foran dem.

MAN: 6: 27 De vendte seg for Noshari og stoppet ved stedet Shokoth ved steinbruddet. De passerte Mahas farvann og kom ved dalen Pikaroth, nord for Mara. De kom opp mot vannet som blokkerte deres vei, og deres hjerte var fortvilet. Natten var en natt av redsel og frykt, for det var et høyt stønn over, og svarte vinder fra underverdenen ble løst, og ild sprang opp fra bakken. Hjertene til slaverne krympet i dem, for de visste at faraos vrede fulgte dem, og at det ikke var noen måte å unnslippe. De skjelte på de som ledet dem; merkelige ritualer ble utført langs kysten den kvelden. Slaverne omstridte seg imellom, og de var voldlige.

MAN: 6: 28 Farao hadde samlet hæren sin og fulgte trellene. Etter at han dro, det var opprør og forstyrrelser bak ham, for i byene var det plyndring. Lovene ble kastet ut av domshallene og trampet under føttene i gatene. Forrådhusene og kornkammeret var sprengt opp og ranet. Veiene ble oversvømmet, og ingen kunne passere dem. Folk lå døde på hver side. Palasset ble splittet, og prinsene, og tjenestemenn, flyktet, så at ingen hadde myndighet til å befale. Listene over tall var ødelagt, offentlige steder ble styrtet og husholdningene ble forvirret og ukjent.

MAN: 6: 29 Farao fortsatte i sorg, for bak ham var alt øde og dødt. Foran ham var ting han ikke kunne forstå, og han var redd, men han bar seg godt og sto foran lederen sin med mot. Han søkte å bringe slaverne tilbake, for folket sa magien deres var større enn Egyptens magi.

MAN: 6: 30 Faraos hær kom over slavene ved saltvannet bredder, men ble holdt tilbake fra dem med et pust av ild. En flott sky spredte seg over lederne og mørknet himmelen. Ingen kunne se, bortsett fra brennende glød og de uopphørlige lynene som leder dekkende skyen over hode.

MAN: 6: 31 Det virket en storm i øst og feide over leirens ledere. En kuling raste hele natten, og i den røde skumringen gikk det en bevegelse av jorden,og  vannet fra kysten ble rullet tilbake av dem selv. Det var en merkelig stillhet, og så ble det sett i mørket at vannet hadde skilt seg, og etterlot en gang imellom. Landet hadde steget, men det ble forstyrret og dirret, veien var ikke rett eller klar. Vannet stod omtrent som om det var spunnet i en bolle, og bare sumpmarken ble igjen uforstyrret. Fra ødeleggerens horn, kom en høy og skingrende lyd som stoppet ørene til menn.

MAN: 6: 32 Slaverne hadde ofret i deres fortvilelse; deres klagesang var høy. Nå, før det rare synet, var det nøl og tvil; for åndedraget sto de rolig og stille. Så var alt forvirring og roping, noen presser seg frem i vannet mot alle som forsøkte å flykte tilbake fra den ustabile bakken. Så, i opphøyelse, deres leder førte dem midt i vannet gjennom forvirring. Likevel, var det mange som prøvde å bli tilbake, til lederen bak dem, mens andre flyktet langs tomme strender.

MAN: 6: 33 Alle ble stille over havet og på bredden, men bak, ristet jorden og steinblokker splittet med stor lyd. Himmelens vrede ble fjernet til en avstand og stod oppover de to lederne.

MAN: 6: 34 Likevel holdt Faraos leder orden på rekkene, fast bestemt før de rare og forferdelige hendelsene, og ubeskjedne av raseriet, som raste på deres side. De morske ansiktene ble opplyst i mørket av det glødende gardinen.

MAN: 6: 35 Da gikk raseriet bort, og det ble stillhet; stillhet spredte seg over landet, mens Faraos leder stod uten bevegelse i rød glød. Så, med et rop, gikk kapteinene fremover, og lederen reiste seg bak dem. Ildteppet hadde rullet opp i en mørk bølgende sky, som spredte seg som et baldakin. Det rørte i vannet, men de fulgte ondskapsfolkene forbi stedet for den store boblende badet. Passasjen var forvirrende midt i vannet, og bakken under ustabil. Her, midt i en storm av vann, kjempet Farao mot de bakeste av lands-slavene og hersket over dem, og det ble en stor slakting blant sand, sumpen, og vannet. Slaverne ropte fortvilet, men deres skrik ble fulgt.

MAN: 6: 36 Deres eiendeler var spredt bak dem, mens de flyktet, for veien var lettere for dem enn for de som fulgte.

MAN: 6: 37 Da ble stillheten brutt av et kraftig brøl og gjennom de rullende søylene av sky, Ødeleggerens vrede sank ned over lederne. Himmelen brølte som med tusen torden, tarmene til Jorden ble avskåret og jorden skrek sin smerte. Klippene ble revet bort og kastet ned. Den tørre bakken falt under vannet, og store bølger brøt på kysten, feiende i steiner fra havet.

MAN: 6: 38 Den store bølgen av steiner og vann overveldet vognene av egypterne som gikk foran fotgjengerne. Faraos vogn ble kastet opp i luften som ved en mektig hånd og ble knust midt i det bølgende vannet.

MAN: 6: 39 Nyheten om katastrofen kom tilbake av Rageb, sønn av Thomat, som skyndte seg foran de livredde overlevende på grunn av hans forbrenning. Han brakte rapporter til folket om at lederen hadde blitt ødelagt av eksplosjon og flom. Kapteinene hadde gått bort, de sterke mennene hadde falt, og ingen var igjen å kommandere. Derfor gjorde folket opprør på grunn av katastrofene som hadde rammet dem. Feige slapp ut fra hulene og kom frimodig til å anta de dødes høye verv. Hyggelige og edle kvinner, deres beskyttere borte, var deres bytte; av slaverne hadde flere omkomet før Faraos leder.

MAN: 6: 40 Det ødelagte landet lå hjelpeløst, og inntrengere kom ut av landets dyster som et åtsel. Et merkelig folk kom opp mot Egypt, og ingen stod imot og kjempet, for styrke og mot var borte.

MAN: 6: 41 Inntrengerne, ledet av Alkenan, kom opp fra landets guder på grunn av himmelens vrede, som hadde ødelagt deres land. Der hadde også vært en pest av reptiler og maur, tegn og varsler, og et jordskjelv. Det hadde også vært uro og katastrofe, uorden og hungersnød, med den grå pusten fra Ødeleggeren som feiet bakken og stopper pusten av menn.

MAN: 6: 42 Anturah samlet restene av sine stridende menn, og de stridende mennene som var igjen i Egypt, og satte seg fore å møte landet. Barn av mørket, som kom ut av de østlige fjellene ved hjelp av ørkenen, og på vei til Yethnobis. De falt på det rammede landet fra bak den grå skyen, før mørket løftes og før skyen kommer av de rensende vindene.

MAN: 6: 43 Rageb gikk med farao og møtte inntrengerne i Herosher, men egypternes hjerter ble svake i dem. Deres ånd var ikke lenger sterk og de falt bort før slaget ble tapt. Øde av guder over og under, deres boliger var ødelagt, husene deres spredt, de var som menn som allerede var halvdøde. Hjertene deres var fortsatt fylt av redsel, og med minnet om den vrede som hadde rammet dem fra Himmelen. De var fortsatt fylt med minnet om det fryktinngytende synet av Ødeleggeren, og de visste ikke hva de gjorde.

MAN: 6: 44 Farao kom ikke tilbake til byen sin. Han mistet arven sin og var beslaglagt av en demon i mange dager. Kvinnene hans var forurenset og eiendommene hans plyndret. Mørkets barn besmittet templene med værer og herjet kvinner som var vanvittige, og ikke motsto. De ble slaver, alle som ble igjen, de gamle, unge menn og gutter. De undertrykte folket, og deres glede var i lemlestelse og tortur.

MAN: 6: 45 Farao forlot håpet og flyktet ut i ørkenen utenfor provinsen av innsjøen, som ligger i Vesten mot Sør. Han levde et godt liv blant sandvandrere (nomader) og skrev bøker.

MAN: 6: 46 Gode tider kom igjen, selv under inntrengerne, og skipene seilte oppstrøms. Luften ble renset, Ødeleggerens pust passerte bort, og landet ble igjen fylt med voksende ting. Livet var fornyet gjennom hele landet.

MAN: 6: 47 Kair lærte dette om Lysets barn i dagene av mørke, etter bygningen av Rambudeth, før Farao Anked døde.

MAN: 6: 48 Dette er skrevet i dette landet og på vår tunge av Leweddar som selv valgte det for oppbevaring. Det ble ikke sett før i de siste dagene.

MAN: 3: 4 Når blod faller ned på jorden, vil Ødeleggeren dukke oppog fjell vil åpne seg og bøye ild og aske. Trær vil være ødelagt og alle levende ting oppslukt. Vann vil bli svelget av land, og hav vil koke.

 

I og med at Set II gikk av med seieren etter Farao Mernaptahs død, så er det nok Amenmesse som skriver dette, og kaller seg for Farao.

 

 

Å.L.

Print Friendly, PDF & Email
Posted on: 23. mai 2019Elshaddai

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.