Det var en mann. Han fikk høre forkynnelsen om synd, og om å vende om. Etter at han hadde sett Guds under,  valgte han å vende om, og bekjenne Jesus Kristus som sin Herre og frelser. Og etter at han hadde hatt et møte med Herren, så valte han å forlate alt, og følge Jesus Kristus.
      Han fikk se helbredelser av uvanlig slag, og han fikk se at blinde fikk sitt syn igjen, at døde ble reist opp, og at lamme kunne gå igjen. Så ble han utvalgt av Gud for å sendes ut på en misjonsgjerning, og for å dele Guds ord til andre mennesker. På sin misjonsgjerning fikk han se tegn, under, og mirakler. Og han fikk se demoner forlate mennesker, da han nevnte Jesu navn. Og han fikk se Jesus åpenbare Faderens gjerninger for seg. Han fikk også se Jesus komme gående til seg på sjøen, så han falt ned og sa: Du er virkelig Guds sønn. Og så gikk han fortapt, og havnet i helvete. Og der er han fortsatt den dag i dag. Men hvordan kunne dette skje.

Hans navn var Judas Iskariot. På teamet til Jesus, fikk han hånd om pengekassen. Og han tok litt av den i det skjulte, for det var det jo ingen som merket. Men han hadde gitt synden rom i sitt hjerte. Og det var uoppgjort synd i hans liv. Etterhvert så begynte synden å kreve mer av han, så han fortsatte med sin ugjerning i det skjulte. Og Jesus sa: Har jeg ikke utvalgt dere tolv, og en av dere er en djevel (Joh 6,70). Ordet djevel betyr baktaler og anklager. Så Judas hadde gått anklagerens røst. Og ettersom synden vokste, så begynte den å kreve sin rett.

Johannes 12
3. Men Maria hadde tatt ei ekte lita dyr nardus salve, og hun salvet Jesu føtter, og tørket føttene hans med håret sitt. Og huset fyltes av salvens duft.
4. Da sier en av lærlingene hans, Judas, Simon Iskariots sønn, som skulle forråde ham:
5. Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer (2,16kg sølv) og gitt til de fattige?
6. Men da han sa dette, var det ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv, hadde pengekassen, og bar det som ble lagt i den.

Men da Judas ikke fikk sin vilje, så skulle han være lur, og få pengene på en annen måte.

Lukas 22
3. Og Satan gikk inn i Judas, som også kaltes Iskariot (den falske), som var medregnet blant de tolv.
4. Og da han var gått bort, samtalte han med yppersteprestene og offiserene om hvordan han kunne overgi ham til dem.
5. De ble glade, og enige om å gi ham penger.

Men når du skal være lur, isteden for å spørre Gud, så er det deg selv du lurer. Og da går det ikke alltid som du hadde tenkt. For han tenkte at de kunne ikke gjøre noe med Jesus, fordi han var uskyldig.

Matteus 27
3. Da Judas, forræderen, hadde sett at han ble dømt, angret han og leverte de tretti sølvpengene (0,864kg sølv) tilbake til yppersteprestene og de eldste
4. og sa: Jeg syndet og forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hva vedkommer det oss? Det er ditt problem.

Og da han hadde sett at det ikke ble som han hadde trodd, kunne han ikke gjøre om den gjerning han hadde gjort. Han ble lurt, fordi han skulle være så lur. Tingene gikk ikke slik han hadde regnet med. Og da han så at situasjonen var ute av hans kontroll, og at han ikke kunne rette noe på den ugjerning han hadde gjort, valgte han å henge seg.

Matteus 27
5. Og da han hadde kastet pengene inn i templet, gikk han bort. Og han gikk å hengte seg.

Når noen anklager deg for noe, så er det ikke alltid at det er fordi du har gjort noen feil. Men det kan være fordi de har fått anklagerens røst. Og det er fordi det er synd i deres eget liv, at de ser feil hos alle andre.

Se mer om synden i artikkelen:
Praksis ved oppgjør av synd
Synd

Å.L.