Før første verdenskrig var det Det Ottomanske riket som styrte store områder i midtøsten. Og det var en del sjeiker som hjalp engelskmennene mot dette riket, under første verdenskrig.
Disse sjeikene fikk landområder, etterpå, av England. Det var blant annet Irak, Syria, og Trans Jordan, som også ble Palestinernes land. Og Israel fikk ikke sitt land før i 1948. Og linjene for dette landet var dratt opp og godkjent i Folkeforbundet. Folkeforbundet var den organisasjon som var før FN tok over.
     Han som styrte Jerusalem, under andre verdenskrig, og som var på tyskernes side, og som besøkte Hitler, var onkel til Yasser Arafat. Tyskerne tapte krigen, og det var mange av Nazistene som rømte til Egypt etter krigen.
I Israel var det flere militære grupper på denne tiden. Du hadde Stern Gang, og Irgun, som Menachem Begin var leder for, og du hadde Hannah. Hannah var det som senere skulle bli IDF, det Israelske forsvaret.
    Og Hannah var i Norge og trente på krig, i de norske skogene, før de ble sendt hjem, og David Ben Gurion proklamerte staten Israel, i 1948. Og Norge stod med Israel opp til 80-tallet. Da begynte de å snu kappa etter vinden.
Da David Ben Gurion proklamerte staten Israel, gikk Syria, Jordan, og Egypt, til krig mot Israel. Egypt sa til innbyggerne i Gaza at de skulle dra bort, for de skulle kaste Israel på havet. Men det klarte de ikke. Det endte med at Syria tok Golan, Jordan tok vestbredden, og Egypt tok Gaza. Men de innbyggerne som hadde bodd i Gaza tidligere, fikk ikke vende hjem igjen etter krigen. De ble bonede i teltleirer i Jordan og Syria.
     Senere fikk Nazistene stemt inn Gamal Abdel Nasser som president i Egypt, og han skulle kaste Israel på havet igjen. Dette ble til seks dagers krigen. Og i seksdagers krigen tok Israel tilbake Gaza, vestbredden, og Golan. Siden den gang har disse områdene blitt kalt for okkuperte områder.
     Yasser Arafat ble leder for PLO i 1969, og de drog til Jordan og gjorde seg til herrer der. De oppførte seg som Mafia og tok beskyttelsespenger, og vei penger, av befolkningen. Dette så Jordan seg lei på, og fikk hjelp av Israel til å jage dem ut i fra Jordan. Den operasjonen kaltes for Black September. Etter dette drog de til Libanon og gjorde seg til herrer der.
     Mens Yasser Arafat og PLO var i Libanon, trente de forskjellige terroristgrupper. Dette var i 1974-1975. De trente blant annet IRA, Italias røde brigader, og Revolusjonist garden. Og Revolusjonist garden styrtet Sjah av Persia i 1979. I denne tiden satt Khomeini i Frankrike, og spilte inn sine budskap på tale-kassetter, og sendte dem til sine tilhengere i Iran. Da Sjah var styrtet, ble Khomeini ønsket velkommen som Persias leder.
     Yasser Arafat og PLO ble drevet på sjøen i 1982 av Israel og Libanon, og de måtte forlate Libanon i en båt. Og så ble Hizbollah opprettet i Libanon, av Iran, samme år.
Jeg snakket med en som tjenestegjorde, som FN soldat, i Libanon på 80-tallet. Han var stasjonert der i en fredsbevarende styrke. De kunne beskytte Hizbollah, så de ikke ble angrepet av Israel, men ikke omvendt. Da jeg spurte ham: «Hvorfor ikke omvendt», svarte han: «Da kunne de jo bli drept». Og litt ironisk var det jo at FNs hovedkontor lå vegg i vegg med Hizbollahs hovedkontor i Beirut.
     I 1994 gjorde Israel en «Land for fred» avtale med PLO, og Norge ble brukt som meklere. I denne avtalen inngikk det at PLO skulle slette noen paragrafer, i sine vedtekter, som gikk på fiendskap mot Israel. PLO fikk land, men de slettet ikke disse paragrafene.
     Hamas ble opprettet i 1987, av Mossad og CIA, som en motstykke til PLO. Men det sies at uansett hvem det er som styrer, så er det The Muslim Brotherhood som står bak og trekker i trådene.
Hamas ble en politisk plattform som kom i regjering etter hvert, og Norge var med og støttet dem med penger. Men Hamas fikk laget skolebøker, til barna, med fiendtlige innslag mot Israel. Og de familier som mistet et barn, som selvmordsbomber, fikk store vederlag.
     Ut på 2000-tallet fikk Palestinere, Hizbollah, og Syria, raketter fra Iran, som de igjen brukte til å skyte inn i Israel. Disse rakettene var, til å begynne med, ikke retningsbestemt. Så de landet tilfeldig omkring i Israel. De første rakettene hadde riktig nok ikke så lang rekkevidde, så det var bare utkantstrøkene som fikk nedslagene på denne tiden. Og det ble daglig sendt 20-30 raketter fra Gaza. En del år senere, fikk Palestinerne raketter som rakk lengre inn i Israel. Da begynte Israel å bombe de hus som sendte opp raketter. Men de sa ifra først, til de som bodde i huset, at huset ble bombet.

Da nå Israel invaderte Gaza, etter at en del Palestinere hadde laget tunneler inn i Israel, og drept en del Israelere, og tatt andre til fange, kunne de ikke vite om kvinner og barn var selvmordsbombere, eller ikke. Og det hendte også at de Israelere som var der, for å rydde i ruiner med gravemaskiner, ble skutt av en som ropte Allahu Akbar etterpå.

Og det er sikkert mye mer som kan sies om denne konflikten, men dette er noen av de store trekkene. 

Å.L.