Jubileerboken
Denne boken er falsk og her er begrunnelsen.
Kapittel 2
31. Og alle tings skaper velsignet den, og han helliget ingen andre folk og stammer til å holde sabbat på den dag, unntagen Israel. Det folk alene ga han å spise og drikke og holde sabbat på den på jorden.
Feil. Guds lov gjelder for alle.
Jesaja 24
4. Jorden sørger og visner bort. Og de mest kvalitetsfulle av dem som bor på Jorden, blir oppgitt.
5. For Jorden er vanhelliget under dem som bor på den, for de har nedverdiget lovene, overtrådt budene, og brutt den evige pakt.
Kapittel 4
2. Og i det 1. år av det 3. jubelår slo Kain Abel ihjel, fordi han (Gud) tok imot Abels offer, men tok ikke imot Kain offergave.
(3*50) +1 = 151
En Jubelår periode er på 50 år. Og en årsuke er på 7 år. (3. Mosebok 25)
7. Og Adam og hans hustru sørget over Abel i fire åruker, og det 4. år i den 5. åruke, ble de glade. Og Adam kjente atter sin hustru, og hun fødte ham en sønn, og hun kalte ham Set; for han sa: Herren har gitt oss et annet avkom på jorden i Abels sted; for Kain slo ham ihjel.
(4*7) + 4 = 32
Her sier han at hun fikk Abel i år 151+32 = år 183
Men bibelen sier at det var i år 130.
1. Mosebok 5
3. Da Adam var 130 år gammel, fikk han en sønn som var han lik, etter sitt bilde; og han kalte ham Set.
Kapittel 4
11. Og den 5. uke i det 5. jubelår tok Set sin søster Azura til hustru, og i det 4. år fødte hun ham Enosj.
(5*50) + (4*7) +4 = år 282
1. Mosebok 5
3. Da Adam var 130 år gammel, fikk han en sønn som var han lik, etter sitt bilde; og han kalte ham Set.
6. Da Set var 105 år gammel, fikk han sønnen Enos.
130+105 = år 235
Kapittel 4
13. Og i det 7. jubelår, i den 3. uke, tok Enosj sin søster Noam til hustru, og hun fødte ham en sønn i det 3. år i den 5. uke, og hun kalte ham Kenan.
(7*50) + (4*7) +3 = år 381
1. Mosebok 5
9. Da Enos var 90 år gammel, fikk han sønnen Kenan.
235+90 = år 325
Kapittel 4
14. Og i slutten av det 8. jubelår, tok Kenan sin søster Mualet til hustru, og hun fødte ham en sønn i det 9. jubelår, i den 1. uke, i det 3. år i den uke, og han ga ham navnet Mahalal’el.
(9*50) + 3 = år 453
1. Mosebok 5
12. Da Kenan var 70 år gammel, fikk han sønnen Mahalalel.
325+70 = år 395
Kapittel 4
21. Deretter var Enok hos Guds engler i et åremål av 6 jubelår, og de viste ham alt det som er på jord og i himmel og solens herredømme, og han nedskrev det hele.
Det vil jo si at Enok var hos Guds engler i 300 år. Det var visst ikke mye tid til å vandre på jorden her.
1. Mosebok 5
23. Og alle Enoks dager ble 365 år.
Kapittel 4
29. Ved enden av det 19. jubelår, i den 7. uke, i dens 6. år, døde Adam, og alle hans barn begravde ham i det land hvor han var skapt. Han var den første som ble begravet på jorden. (930 år).
30. Han manglet 70 år på 1000 år. For 1000 år er etter himmelens vitnesbyrd som én dag. Og derfor står det skrevet om kunnskapens tre: Den dag dere spiser av det, skal dere dø. Av den grunn levde han ikke den dags år til ende, men døde på selve den dag.
(19*50) + (6*6) +6 = år 992
1. Mosebok 5
5. Og alle Adams levedager ble 930 år, så døde han.
Kapittel 24
33. Og det 25. jubelår tok Noa seg en hustru. Hennes navn var Emzara, datter av Rake’el, en datter av hans fars søster, i det 1. år i den 5. uke. Og i dens 3. år fødte hun ham Sem. I det 5. år fødte hun ham Kam, og i det 1. år i den 6. uke fødte hun ham Jafet.
(25*50) + (4*5) +3 = år 1273
1. Mosebok 5
32. Da Noah var 500 år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet.
Sem, Kam, og Jafet, var trillninger
Og hvis vi legger sammen fødselsårene i 1. Mosebok 5, så blir det: 130+105+90+70+65+162+65+187+182+500 = år 1556
Men i og med at det var Gud som gav dette til Moses da han var på fjellet, så er det jo Gud som ikke kan regne i dette tilfellet, eller at boka er løgn.
Kapittel 5
32. Men du skal befale Israels barn å overholde årene med dette tall: 364 dager. Dette utgjør et fullt år, og det må ikke mangle noe av sin tid eller av sine dager eller fester.
36. For der vil være folk som iakttar månen nøye, hvordan den flytter tidene og fra et år til et annet kommer 10 dager forut.
Dette er feil. Det er 365,25 dager i et år. Og det nevner Aleksander Bugge i sin verdenshistorie at Egypterne hadde lenge før Kristus.
Så månen er 11,25 dager forut for det neste år.
Kapittel 7
5. Ovenpå det la han hele deres offer blandet med olje. Deretter stenket han vin på ilden, som han hadde lagt på alteret, og han ofret en god vellukt som var velbehagelig for Herren, og i forveien hadde han lagt røkelse på alteret.
Denne personen som skriver dette har ikke skjønt at det ikke handlet om at det luktet godt fysisk, men at det handlet om at syndfriheten, som var gjort ved offeret, som gjorde at det duftet godt for Gud.
Kapittel 7
10. Da Noa våknet av sin søvn, oppdaget han hva hans yngste sønn hadde gjort mot
ham, og han forbannet sin sønn, og sa:
Dette er feil. Han forbannet ikke Kam, men hans sønn. Og Kam hadde flere sønner, men det var bare Kana’an som ble forbannet.
1. Mosebok 9
25. Da sa han: Forbannet være Kana’an! Slavers slave skal han være for sine brødre.
Kapittel 7
20. I det 28. jubelår begynte Noa å pålegge sine sønnesønner forordningene og befalingene og alle de dommer som han kjente. Han formante sine sønner å øve rettferdighet og dekke deres kjøtts skam og velsigne ham som skapte dem, og å ære far og mor og å elske hver sin neste og vokte seg for utukt og urenhet og for all urettferdighet.
21. På grunn av disse tre synder, kom syndfloden over jorden, nemlig på grunn av den utukt som vekterne begikk, på tross av deres forordningenes bud, med menneskedøtrene, da de tok seg hustruer av alle som de lystet og gjorde den første urenhet.
Det 28. Jubelår er år 1400 (28*50), men syndefloden kom i år 1656, hvis man legger sammen årene i 1. Mosebok 5, 7, og 8 eller hvis man regner solår så var det år 1608. se Historien
Kapittel 8
1. I det 29. jubelår i den 6. uke i begynnelsen av den, tok Arpaksjad seg en hustru. Hennes navn var Rasu’ja, datter av Susan, datter av Elam, til hustru for seg. Hun fødte ham en sønn i det 3. år i den uke, og han ga ham navnet Kainam.
(29*50) + (5*7) +3 = år 1488
Men syndefloden var i år 1656, hvis man legger årstallene sammen i 1. Mosebok 5,7, og 8
1. Peters brev 3
20. som hadde vært vantrosulydige den gang Gud ventet i sin tålmodighet, i Noahs dager, da arken ble istandsatt, i hvilket få, det vil si åtte sjeler, ble forløst gjennom vann.
Her sier Peter at det var bare 8 mennesker i arken. Og det var Noah og hans hustru, hans 3 sønner, og deres koner. Det blir tilsammen 8 stykker.
1. Mosebok 11
10. Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var 100 år gammel, fikk han sønnen Arpaksad; 2 år etter vannflommen.
Kapittel 8
8. I dens 6. år fødte hun ham en sønn, og han ga ham navnet Peleg, for i de dager da han ble født, begynte Noas sønner å dele jorden mellom seg. Derfor ga han ham navnet Peleg.
1. Krøniker bok 1
19. Og Eber fikk to sønner. Den ene hette Peleg, for i hans dager ble menneskene spredt over Jorden, og hans bror hette Joktan.
1. Mosebok 11
4. Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med ett tårn som når opp til himmelen, og gjøre oss et navn så vi ikke skal bli spredt over hele Jorden!
8. Så spredte Herren dem derfra over hele Jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.
9. Derfor kalte de den Babel. For der forvirret Herren hele Jordens språk, og derfra spredte Herren dem ut over hele Jorden.
Menneskene ble spredt ut over jorden fordi Herren hadde forvirret deres språk, og det var ikke fordi de skulle dele jorden mellom seg.
Kapittel 9
4. Og Arpaksjad fikk den tredje del, hele kaldeernes lands område øst for Eufrat opp til Rødehavet, og alle ørkenlandets vann like opp til havarmen, som vender mot Egypten, hele Libanons og Sanirs og Amans land helt opp til Eufrat.
Denne personen har visst problemer med gografien også. Det heter ned til Rødehavet.
Kapittel 10
15.Og Noa sov hen med sine fedre og ble begravet på fjellet Lubar i Ararats land.
16. I sin levetid nådde han å bli 950 år: 19 jubelår og 2 uker og 5 år,
(19 jubelår = 950 år), og 2 uker (2 årsuker = 14 år), og 5 år. Dette blir til sammen 969 år.
1. Mosebok 9
29. Og alle Noahs dager ble 950 år; så døde han.
Kapittel 10
18. I det 33. jubelår, i det 1. år i den 2. uke, tok Peleg seg en hustru. Hennes navn var Lomna, en datter av Sina’ar, og hun fødte ham en sønn i det 4. år i den uke. Og han ga ham navnet Reu, for han sa: Se, menneskenes barn er onde med sin avskyelige plan om å bygge seg en by og et tårn i Sinears land.
(33*50) + (1*7) + 1 = 1658
Men syndefloden var i år 1656, eller 1608 hvis vi gjør det om til solår.
Og på den tiden var ikke Peleg født enda. Han ble født i år 1710 hvis vi regner solår.
Og hvis vi regner måneår, da blir det enda mere. se Historien
Kapittel 11
16. Og gutten begynte å forstå jodens villfarelser, hvordan alt avvek med utskårne bilder og urenhet; og hans far lærte ham skrivekunsten. Og da han var 2 åruker (14 år), skiltes han fra sin far for ikke å måtte dyrke avgudene sammen med ham.
Han vet tydeligvis hvordan han SKAL regne.
Kapittel 12
10. Og han brøt opp derfra og dro mot syd og kom til Hebron, og da var Hebron bygget. Der ble han i to år og dro så inn i sydlandet inntil Bealot, og det var hungersnød i landet
Dette er feil. Byen hette Kirjat-Arba da Israels folk inntok Kana’ans land, og de skiftet navn til Hebron. Men på Abrahams tid var dette bare en mark som Mamre eide.
1. Mosebok 13
18. Og Abram flyttet sine telt og kom til Mamres terebinte-lund i Hebron. Der bosatte han seg, og han bygde et alter der for Herren.
Den personen som skriver 1. Mosebok levde etter at Israels folk hadde inntatt landet, og derfor nevner han en del plasser i bibelen som skifter navn. Det som før hetter Luz, men som nå heter Betel, osv.
1. Mosebok 14
13. Da kom det noen som var sluppet unna og fortalte det til Hebreeren Abram. Han bodde ved den terebinte-lund som tilhørte Amoritten Mamre. Mamre var bror til Eskol og Aner, og de hadde alle gjort en pakt med Abram.
Her ser du at Abraham ikke bodde i noen by, men på marken til Mamre.
Kapittel 12
23. De tok Sodoma og Adma og Zebojim til fange, og de tok også Abrams brorsønn, Lot og hele hans eiendom tilfange og dro til Dan.
Dan fikk ikke sitt navn før Israels folk hadde inntatt landet.
Kapittel 14
1. Etter disse begivenheter i det 4. år av den uke i den 3. måned, kom Herrens ord til Abram i en drøm, og det lød: Frykt ikke Abram! Jeg er din vokter, og din lønn skal bli såre stor.
24. Han gikk inn til henne, og hun ble fruktsommelig og fødte en sønn, og han ga ham navnet Ismael. Det var i det 5. år i den uke, og det var det 76. år av Abrams levetid.
1. Mosebok 12
4. Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Abram var 75 år gammel da han drog ut fra Karan.
5. Og Abram tok med seg Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom, som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan. De drog ut for å reise til Kana’ans land, og de kom til Kana’ans land.
1. Mosebok 16
3. Så tok Sarai, Abrams hustru, og lot Abram, sin mann, få Egypterkvinnen Hager, som var hennes slavinne, til hustru. Det var da 10 år siden Abram bosatte seg i Kana’ans land.
Abraham var 86 da han fødte Ismael.
Kapittel 15
1. Og i det 5. år av den 4. uke i det jubelår i den 3. måned, midt i måneden, feiret Abram festen for hvetehøstens førstegrøde
2. Og han brakte et nytt offer på alteret, avlingens førstegrøde, en kvige, en gjet og et får som brennoffer for Herren. Deres avgrødeoffer og deres drikkoffer ofret han på alteret sammen med røkelse.
3. Og Herren viste seg for Abram, og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige. Vær meg velbehagelig og vær fullkommen.
4. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg. Jeg vil gjøre deg såre tallrik.
5. år + (3*7) = 26 år i den 3. mnd.
1. Mosebok 17
1. Da Abram var 99 år gammel, åpenbarte Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige. Vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!
2. Jeg vil gjøre en pakt mellom deg og meg, og jeg vil gjøre din ætt hjertelig tallrik.
99-26 = 73 Hvilket årstall er dette? Han var 75 da han dro ut fra Karan.
Kapittel 15
26.Og enhver som er født, og hvis forhud ikke blir omskåret på den åttende dag, hører ikke til paktens barn som Herren har opprettet med Abraham, men hører til ødeleggelsens barn. Og der er heller intet tegn på dem at de tilhører Herren, men han skal ødelegges og utslettes av jorden; for han har brudt Herren, vår Guds, pakt
1. Mosebok 17
24. Abraham var 99 år gammel da hans forhud ble omskåret.
25. Og Ismael, hans sønn, var 13 år da hans forhud ble omskåret.
26. Denne samme dag ble de omskåret, både Abraham og Ismael, hans sønn;
Det betyr jo i følge dette verset at Abraham ikke tilhørte pakten.
Kapittel 16
16. Vi vendte tilbake i den 7. måned og fant at Sara var fruktsommelig. Og vi velsignet henne, og forkynte ham alt det som var befalt om ham, at han ikke skulle dø før han hadde avlet seks sønner til, og at han skulle se dem før han døde. Men at ved Isak skulle navn og avkom nevnes etter ham;
20. Og han bygget et alter der for Herren som hadde reddet ham og skjenket ham glede i hans utlendighets land. Og han holdt gledesfest i den måned i syv dager ved det alter som han hadde bygget ved Edsbrønnen.
21. Han bygget hytter til seg og sine tjenere under denne fest, og han var den første som feiret løvhyttefesten på jorden.
26. Og han velsignet sin skaper, som hadde skapt ham i hans slekt, fordi han hadde skapt ham etter sitt velbehag. For han visste og erkjente, at fra ham ville der komme en rettferdighetens plante til evige slekter, fra ham et hellig avkom som måtte bli lik ham som hadde skapt alt.
29. Derfor er det forordnet om Israel i det himmelske tavler, at de skal feire løvhyttefesten med glede i syv dager i den syvende måned, som det er velbehagelig for Herren – en lov til evig tid i deres slekter hvert eneste år.
30. For den er der ingen tidsbestemt gyldighet. Men for evig tid er der forordnet for Israel at de skal feire den og bo i løvhytter, og at de skal sette kranser på deres hoder og ta grener av løvtrærne og vidjer fra bekken.
3. Mosebok 23
42. Dere skal bo i løvhytter i 7 dager. Alle innfødte i Israel skal bo i løvhytter,
43. forat deres etterkommere skal vite at jeg lot Israels barn bo i løvhytter da jeg førte dem ut av Egyptens land. Jeg er Herren deres Gud.
Israels folk ble ført ut av Egypten over 400 år senere
Kapittel 19
1. I det 1. år av den 1. uke i det 42. jubelår, vendte Abraham tilbake og bodde overfor Hebron, det er Kirjat Arba, i 2 åruker.
Hebron eksisterte ikke på denne tiden.
7. Alle Saras levedager var 127 år, det er: 2 jubelår og 4 åruker og 1 år; det var Saras leveår.
(50*2) + (4*7) + 1 = 129 år
Kapittel 23
7. Og hans sønner Isak og Ismael begravde ham i dobbelthulen ved siden av hans hustru Sara, og de gråt over ham i førti dager, alle hans husfolk og Isak og Ismael og alle deres sønner og alle Keturasønnene på deres steder. Og gråten for Abraham endte.
8. Han levde 3 jubelår og 4 uker, 175 år, og endte sine levedager gammel og mett av dager.
(3*50) + (4*7) = 178 år
Kapittel 24
33. Således står der skrevet og inn-meislet om ham på de himmelske tavler, at man skal handle således med ham på dommens dag, at han utryddes fra jorden.
Den som har meislet inn dette på de himmelske tavler trenger å komme en tur på jorden, for å begynne på skole, og lære seg gangetabellen om igjen.
Kapittel 25
4. Da talte Jakob til sin mor, og sa: Se, mor, Jeg er 9 åruker (63 år) og kjenner ingen kvinne og har ikke rørt og har ikke trolovet noen eller tenkt på å ta meg en hustru av Kanaans døtre.
Bravo. Første gang jeg har sett at han har regnet riktig. (9*7) = 63
Kapittel 27
19. Og Jakob dro fra Edsbrønnen for å dra til Karan, i det 1. år av den 2. uke i det 44. jubelår. Han kom til Luz i fjellene, det er Betel, på nymånedagen i den 1. måned av den uke, og han kom til stedet ved aftenstid. Han bøyde av fra veien, vest for stien, i den natt og sov der, for solen var gått ned.
Hvis Moses fikk dette på Sinai fjell, hadde ikke Israel inntatt landet enda. Og da var det ingen by som hette Betel. Den fikk først dette navn etter at Israels folk inntok kana’ans land.
(44*50) + (1*7) +1 = år 2208 (Det var i solår 2101 etter mine beregninger) se Historien
Kapittel 28
6. Og Laban sa til Jakob: Det er ikke skikk i vårt land å gifte bort den yngste før den eldste. Og det er ikke riktig å gjøre det; for slik er det skrevet på de himmelske tavler at ingen skal bortgifte sin yngste datter før den eldste. Men den eldste skal man gifte bort først, og etter henne den yngste. Og den mann som gjør seg skyldig i dette, blir tilregnet en synd i himmelen. Ingen som gjør seg skyldig i dette er rettferdig; for den gjerning er ond i Herrens øyne.
Hvis dette hadde vært riktig, så hadde det stått i Moseloven, men det gjør det ikke.
Kapittel 30
23. Og på den dag da Jakobs sønner drepte sikemittene, skjedde det en bokføreing i himmelen til beste for dem, om at de hadde øvet rettferdighet og rettskaffenhet og gjengjeldelse på synderne, og det ble innskrevet som velsignelse.
Kapittel 32
34. Og Rakel døde der og ble begravet i Efratas land, det er Betlehem. Og Jakob reiste en støtte på Rakels grav, på veien overfor hennes grav.
Navnet Betlehem fantes ikke da Moses mottok tavlene på Sinai fjell. Byen fikk ikke dette navnet før Israels folk hadde inntatt landet.
Kapittel 35
6. Og hun sa til ham: Min sønn, alle mine dager har jeg ikke sett noen slett handling hos deg, men kun rettskafne. Men jeg vil si deg sannheten, min sønn: I dette år skal jeg dø og ikke overleve dette år av mitt liv. For jeg har sett min dødsdag i drømme, at jeg ikke skal overleve 155 år. Og se, nå har jeg levd alle mitt livs år som jeg skal leve.
27. Og hun og hennes sønner spiste og drakk sammen den natt. Og samme natt døde hun i alder av 3 jubelår og 1 uke og 1 år. Og hennes to sønner, Esau og Jakob, begravde henne i dobbelthulen nær ved deres farmor, Sara.
(3*50) + (1*7) + 1 = 158 år
Det er tydelig at Gud ikke klarer å regne riktig her, på de himmelske tavler.
Kapittel 36
18. Og Isak sov på sitt leie med glede den dag, og han sov den evige søvn og døde i en alder av 180 år. Han levde 25 uker og 5 år. Og hans to sønner, Esau og Jakob, begravde ham.
(25*7) + 5 = 180. Bravo. Her klarer han også å regne riktig.
Kapittel 37
10. Og av vervede folk kom der 1000 utsøkte til dem fra Moab, og fra amonittene og fra Filistea 1000 utsøkte kampduelige, og fra Edom og fra horittene 1000 utsøkte kampduelige, og fra Kittim drabelige krigslystne menn.
Moab og Ammon ble født året etter Sodoma og Gomorra gikk under. Hvordan har de kunnet bli til 1000 stykker på så kort tid?
1. Mosebok 19,29-38
(etter min beregning så går det 121 år, fra de selv var født, til de stiller opp med 1000 mann)
Kapittel 37
14. Og mennene i Hebron sendte bud til ham og lot si: Se, din bror er kommet imot deg for å føre blodig krig mot deg med 4000 mann, som er væpnet med sverd og bærer skjold og våpen. For de elsket Jakob høyere enn Esau, og fortalte ham det; for Jakob var en mere gavmild og barmhjertig mann enn Esau.
Hebron fantes ikke på denne tiden.
Kapittel 44
32. Og Rakels barn utgjorde i alt 26 sjeler.
33. Og alle Jakobs sjeler som dro til Egypten utgjorde i alt 75 sjeler. Det er hans barn og hans barnebarn: i alt 75 sjeler. Og fem som døde i Egypten før Josef og som ikke hadde barn. (Se etterord)
1. Mosebok 46
22. Dette var de barn som Jakob fikk med Rakel, i alt fjorten sjeler.
De tar visst mye feil i himmelen.
Kapittel 45
13. Og Isarel levde i Egyptens land i 17 år. Og alle de dager han levde ble 3 jubelår, 147 år; og han døde i det 4. år av den 5. uke av det 45. jubelår
(3*50) = 150 år
Det gjør visst ikke noe å skrive litt feil i himmelen.
Kapittel 47
1. I den 7. uke i det 7. år i det 47. jubelår, kom din far fra Kanaans land; og du ble født i den 4. uke i dens 7. år i det 48. jubelår – det var i Israels barns trengselstider.
2. Og Egyptens konge Farao utstedte en befaling mot dem, at de skulle kaste alle deres guttebarn som ble født i elven.
3. Og i syv måneder ble de ved med å kaste dem ut, og gjorde det fremdeles når du ble født. Og din mor skjulte deg i tre måneder. Men så talte de om henne, og hun lagde en kiste og tettet den igjen med jordbæk og tjære og satte den bort i sivene ved elvens bredd og hadde deg liggende i den i syv dager. Og din mor kom om natten og ammet deg, og om dagen voktet din søster, Mirjam, deg mot fuglene.
Dette er jo bare 1 jubelårs (50 år) forskjell på da Jakob kom til Egypt og da Moses ble født. Det ser ikke ut til at de har fått med seg at Israels folk var over 400 år i Egypt.
1. Mosebok 15
13. Og Han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal slave for folket der og plages av dem i 400 år.
14. Men det folk som de skal slave for, vil jeg dømme; og deretter skal de dra ut med mye gods.
15. Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.
16. I det fjerde ættledd skal de komme hit igjen, for Amorittene har ennå ikke fylt sin ondskaps mål.
Kapittel 47
8. Og da du var blitt stor, brakte man deg til Faraos hus, og du var hans sønn. Og din far Amram lærte deg skrivekunsten. Og etter at du hadde levd i 3 åruker, brakte man deg til kongehoffet.
9. Og du var ved hoffet i 3 åruker, inntil de dager da du dro bort fra kongehoffet og fikk se egypteren slå din neste av Israels sønner, og du drepte ham og skjulte ham i sanden.
3 årsuker (3*7) = 21 år. Det står at Moses rømte fra Egypt da han var 40 år gammel.
Så hvis han var hjemme til han var 21 og ved hoffet i 21 år, så skulle det bli 42 år.
Apostlenes gj. 7
22. Og Moses ble opplært i all Egyptisk visdom. Og han var dyktig i ord og gjerninger.
23. Men da en tid var gått for ham og han fylte 40 år, kom det opp i hjertet hans å se til sine brødre, Israels sønner.
29. Men Moses flyktet ved dette ord og han ble en innflytter i landet Midian, og der ble hans to sønner født.
Kapittel 48
1. Og i det 6. år av den 3. uke av det 49. jubelår, dro du bort og bosatte deg i Midians land i 5 åruker og 1 år og vendte tilbake til Egypten i den 2. uke i det 2. år i det 50. jubelår.
(5*7) +1 = 36 år. Moses var 80 år da han vendte tilbake til Egypt.
Apostlenes gj. 7
29. Men Moses flyktet ved dette ord og han ble en innflytter i landet Midian, og der ble hans to sønner født.
30. Og da 40 år var gått, viste en Herrens engel seg for ham på fjellet Sinai i ørkenen i en tornebusk av flammende ild.
2. Mosebok 7
7. Moses var 80 år gammel, og Aron var 83 år, da de talte til Farao.
Kapittel 50
4. Derfor har jeg forordnet åruker og år og jubelår for deg: 49 jubelår fra Adams dager inntil denne dag – og 1 uke og 2 år. og det er ennå 40 år til å lære Herrens befalinger å kjenne, innen dere kommer over i hin del av Kanaans land ved å overskride Jordan vestpå.
(49*50) + (1*7) + 2 = 2459 år.
Det år Israels folk drar ut av Egypt etter Adams skapelse er år 2559, og det er 100 års forskjell. se Historien
Å.L.