Aleksandria ble grunnlagt av Aleksander den store i år 330 f.kr
Og dermed også det kongelige bibliotek i Aleksandria.

Ptolemaios II Filadelfus (som levde 309 – 246 f.kr) hersket i 39 år, og han samlet inn en mengde bøker.

Demetrius av Falerom hadde ansvar for kongens bibliotek og ønsket å samle bøker fra hele verden, om det var mulig.
Da han hadde samlet inn 200 000 bøker, fortalte han kongen om at det fantes noen lovbøker hos Jødene som han burde ha. Kongen sendte da gull og edelsteiner til ypperstepresten i Jerusalem og bad om å få oversatt deres lov til Gresk.
Elieser, ypperstepresten, svarte med å sende 70 velutdannede menn med hellige bøker. Disse ble plassert på en øy som som var nær kysten, og jobbet med en oversettelse til Ptolemaios II.

Dette ble Septuaginta-utgaven med 46 bøker. (Josefus, side 204 – 206)

Septuaginta-utgaven ble forløperen til det gamle testamenet vi har i dag på 39 bøker.

Ofte sies det at kanoniseringen av disse bøkene ble endelig fullført på Kirkemøtet i Karthago i år 397 e.Kr., da det nye testamentet også ble lagt til i bibelen. https://no.wikipedia.org/wiki/Bibelens_kanon

De ting som var lagt til grunn for at akkurat disse bøkene og brevene skulle være med i bibelen, var at de alle hadde noe som talte om Messias.
(Bibelens røde tråd, av Sten Nilsson)

Lukas 24
25. Og han sa til dem: Å så uforståelsesfull og trege dere er i hjertet til å tro på alt som profetene talte.
26. Skulle ikke Kristus lide dette, og gå inn til sin majestet?
27. Og han begynte fra Moses og fra alle profetene, og la ut for dem i alle skriftene om ham.

Inndelingen av Bibelen i kapitler, vers, og overskrifter, finnes ikke på grunnteksten, men er satt inn for å hjelpe leseren. Kapittelinndelingen ble innført på begynnelsen av 1200 -tallet, versinndelingen i ca. år 1550, og overskrifter på emner er kommet i våre dager.

De Apokryfiske skrifter ble lagt til i den katolske bibelen i år 1546, men ikke i den Lutherske bibelen.
https://no.wikipedia.org/wiki/Bibelens_kanon

 

 

Å.L.