OBS
Gress bør man ikke spise. Det kan gi en metthetsfølelse, men det gir ikke noe særlig næring. I Stalin sine Gulag var det en del som spiste gress og døde av underernæring. Det kan man lese om i boken til Sabina Wurmbrand.

 

Almenøtter
Det kan passe fint til Wok, eller den kan brukes sammen med honningmelon. Se mer: https://erikvalebrokk.no/spis-av-naturen/

Anis
Frøene til denne planten smaker litt som lakris og kan brukes som krydder i brødbaking. Den tilsettes ofte i paier, pannekaker, kjeks, pepperkaker, muffens, melk- og frukt-supper, og til spinat, isteden for muskat. Inntak av store doser kan føre til kvalme. Les mer her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/pimp_ani.htm
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%90%D0%BD%D0%B8%D1%81

Bekkekarse
Du kan ha den i salaten, eller bruke den som krydder på ost, kylling, eller fisk. Her er mer om den: https://no.wikipedia.org/wiki/Bekkekarse
https://oosn.soppognyttevekster.no/den-skarpeste-smaken-i-skogen-bekkekarse/

Bergmynte
Denne kan brukes som krydder, og smaker omtrent som oregano, men er litt mildere i smaken. Les mer her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/orig_vul.htm
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergmynte

Beta vulgaris
Beta Vulgaris er naturens rødbeter. Smaken på bladene minner om Spinat, mens roten kan man bruke til å lage bordsukker. Les mer om planten her: https://en.wikipedia.org/wiki/Beta_vulgaris

Bjørk
Bladene kan man bruke til å lage te av. Det er blodrensende og vanndrivende, så man må huske å drikke mye vann samtidig. Du kan lese mer her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/betu_sp.htm
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%91%D0%B5%D1%80%D1%91%D0%B7%D0%B0_%D0%BF%D1%83%D1%88%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B0%D1%8F
https://en.wikipedia.org/wiki/Betula_pubescens

Bjørnebær
De har en litt syrlig og søt smak, og kan  brukes både til iskrem, kaker, syltetøy, marmelader, og annen dessert. Les mer om det her:
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rneb%C3%A6r
https://www.frukt.no/ravarer/bar/bjornebar/

Blokkebær
Som mat kan blokkebær benyttes på samme måte som blåbær. De kan spises friske, dypfryses eller brukes til syltetøy, saft, gelé, i pai og annet bakverk, i viltsaus og til suppe. Og du kan lese mer om dem her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/vacc_uli.htm

Blåbær
Blåbær er gode både til å sylte og lage saft av. De kan også spises med melk og sukker på, og brukes på is. Og du kan lese mer om dem her: https://www.frukt.no/ravarer/bar/blabar/

Blåklokke
Bladene inneholder askorbinsyre (Vitamin C), flavonoider, sporstoffer. Mangel på askorbinsyre fører til skjørbuk. Den kan også brukes som medisin. avkok brukes for blødning og for gurgling ved sår hals. Nektaren fra planten inneholder nesten 40% sukker. Røtter og blader har blitt brukt i salater og stuinger. Du kan lese mer her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/camp_rot.htm,
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D0%BB%D0%BE%D0%BA%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%87%D0%B8%D0%BA_%D0%BA%D1%80%D1%83%D0%B3%D0%BB%D0%BE%D0%BB%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%BD%D1%8B%D0%B9

Brennesle
Brennesle kan man koke suppe på, og det smaker litt som spinatsuppe.
Når du tørker bladene, ødelegger du det som klør og brenner. Mer informasjon om denne planten finner du på: https://www.roysheim.no/brennesle/
https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/urti_dio.htm

Bringebær
De er gode både til å safte og sylte. Man kan også spise dem med melk og sukker på, eller bruke dem i kaker og lignende. Du kan lese mer her: https://www.frukt.no/ravarer/bar/bringebar/

Dauvnesle
De unge bladene kan brukes som grønnsaker eller i salater, og smaker som spinat. Den har blitt brukt i folkemedisin for blødninger, hemorider, og blærebetennelse Se mer om planten  her: https://en.wikipedia.org/wiki/Lamium_album
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%AF%D1%81%D0%BD%D0%BE%D1%82%D0%BA%D0%B0_%D0%B1%D0%B5%D0%BB%D0%B0%D1%8F

Dunkjempe
Veldig unge blader kan brukes i salater, men har en svak bitter smak. Blomsterdelen har en søt smak, og frøene kan brukes som avføringsmidler og mykningsmiddel. De er vanndrivende, slimløsende, og helbredene. De kan bekjempe forkjølelse, bronkitt, og astma. Les mer her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/plan_med.htm
https://es.wikipedia.org/wiki/Plantago_media

Dunkjevle
Dunkjevle kan spises kokt eller rå som maiskolber. Indianerne brukte rot-stilkene til å late mel av. Den kan også brukes som medisin.  Pollenet er svært effektiv til å stanse blødninger og løser opp blodansamlinger i enkelte tilfeller. Den er brukt en del i kinesisk medisin. Les mer her: https://rolv.no/bilder/galleri/medplant/typh_lat.htm
https://en.wikipedia.org/wiki/Typha_latifolia

Eikenøtter
De er næringsrike og inneholder vitamin B. Man bør ikke spise dem rå, men behandle dem før man spiser dem. Her er en oppskrift på hvordan du behandler dem: https://no.stemchus.org/Comer-Bolotas-5925

Einebær
Einebær kan brukes som krydder, og passer bra til kjøttretter. Man kan også lage vin, sirup, og øl av dem. Og noen bruker dem til å lage karameller. Tjæren kan du også samle og bruke. Den smaker omtrent som lakris. Du kan lese mer om dem her: https://no.wikipedia.org/wiki/Einer
https://pl.wikipedia.org/wiki/Ja%C5%82owiec_pospolity

Engkarse
Planten har en sterk, noe bitter smak av karse og er rik på C-vitamin. Unge skudd kan spises rå eller has i salater, supper, eller sauser, og kan også erstatte pepper. I Russland er den blitt brukt mot skjørbuk. Den er vanndrivende og lindrer kramper. Les mer her: https://soppognyttevekster.no/nyttevekst/engkarse-15/
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%B5%D1%80%D0%B4%D0%B5%D1%87%D0%BD%D0%B8%D0%BA_%D0%BB%D1%83%D0%B3%D0%BE%D0%B2%D0%BE%D0%B9

Engsmelle
Bladene kan brukes i omeletter, salater, eller suppe, og smaker litt som spinat. Du kan lese mer om planten her: https://no.wikipedia.org/wiki/Engsmelle

Engsyre
Den smaker litt syrlig og er rik på C-vitaminer. Den kan brukes i supper, sauser, salater, marinader, grøt, stuing, og til fisk. Les mer her: https://soppognyttevekster.no/nyttevekst/engsyre-11/
https://no.wikipedia.org/wiki/Engsyre

Fjellsyre
Bladene har en frisk syrlig smak og kan brukes til salater. De kan spises rå eller kokte, og er rike på C-vitamin. De kan også brukes til gryteretter og kjøttretter, og smaker litt som spinat med syrlig smak. Samene brukte å koke den sammen med reinmelk, og fikk en grøtaktig ostemasse.Den er febernedsettende, hjelper mot skjørbuk, og er anti-diare. Du kan lese mer her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/oxyr_dig.htm
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%B8%D1%81%D0%BB%D0%B8%D1%87%D0%BD%D0%B8%D0%BA_%D0%B4%D0%B2%D1%83%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%BB%D0%B1%D1%87%D0%B0%D1%82%D1%8B%D0%B9

Fjæresauløk
De smaker som fersk koriander. Og den bør ikke spises rå. Se mer her: https://viivilla.no/hage/planteleksikon/12-spiselige-vekster-fra-naturen/
https://soppognyttevekster.no/nyttevekst/fjaeresaulok/

 

Geitrams
Når skuddene er mellom 10 og 20 centimeter kan du smørdampe dem og spise den som en grønnsak. Når bladene kommer kan de tørkes og brukes som te. Du kan lage saft av blomstene. Den smaker godt til salt og søtt, og den er god som te. Her har du mer informasjon: https://www.roysheim.no/geitrams/

Gjetertaske
Den har blitt brukt mye i Asia som erstatting for pepper. Bladene kan også brukes i salater. Den er vanndrivende og lindrer blødninger. Du kan lese mer her: https://en.wikipedia.org/wiki/Capsella_bursa-pastoris
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%B0%D1%81%D1%82%D1%83%D1%88%D1%8C%D1%8F_%D1%81%D1%83%D0%BC%D0%BA%D0%B0_%D0%BE%D0%B1%D1%8B%D0%BA%D0%BD%D0%BE%D0%B2%D0%B5%D0%BD%D0%BD%D0%B0%D1%8F

Gjøksyre
Den smaker litt syrlig og er fin til salater. Du kan lese mer her:
https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8kesyre
https://soppognyttevekster.no/nyttevekst/gjoksyre-11/

Granskudd
Det har en litt syrlig smak. Du kan bruke dem i salater, eller du kan ta dem med melk og sukker på. Du kan lese mer her: https://turjenter.no/granskudd-det-gronne-gullet/

Gresløk
Den er litt mildere enn Ramsløk og kan brukes til omeletter, potetsalat, kjøttretter, fisk, supper, og sauser. Og den er rik på vitamin C. Les mer om den her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alli_sch.htm

Groblad
De smaker litt som champion og kan brukes i brød, salat, suppe og lignende. De kan også brukes på sår for å få dem til å gro fortere, men bør ikke spises av gravide. Den inneholder et blodfortynnende middel, men er rik på vitamin K. Du kan lese mer her: https://no.wikipedia.org/wiki/Groblad
https://www.rolv.no/urtemedisin/artikler/plan_maj/art2.htm

Grønnmynte
Grønnmynten her mer smak en peppermynten, og kan brukes til te og salater, og krydder. Man bør ikke ta for store doser av denne.  Les mer om denne planten her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/ment_spi.htm
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D1%8F%D1%82%D0%B0_%D0%BA%D0%BE%D0%BB%D0%BE%D1%81%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B0%D1%8F

Gulaks
Den minner litt om kanel og vanilje, og kan brukes som krydder eller te. Du kan lese mer om den her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/antho_odo.htm

Gulmaure
Planten har vært brukt for å få melken til å tykne når man skulle lage ost. Du kan også bruke den som te, men den smaker litt bittert. Den har også blitt brukt mot forskjellige sykdommer. Les mer her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/gali_ver.htm
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%BE%D0%B4%D0%BC%D0%B0%D1%80%D0%B5%D0%BD%D0%BD%D0%B8%D0%BA_%D0%BD%D0%B0%D1%81%D1%82%D0%BE%D1%8F%D1%89%D0%B8%D0%B9

Gåsemure
Den har tidligere vært brukt som erstatning for kaffe. Indianerne brukte roten, tørket den, og malte den opp til mel. Tibetanere brukte også roten, tørket den og serverte den med smør og sukker. De friske blomstene ble brukt til medisinsk bruk, men det kan du lese mer om her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/pote_ans.htm
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D0%B0%D0%BF%D1%87%D0%B0%D1%82%D0%BA%D0%B0_%D0%B3%D1%83%D1%81%D0%B8%D0%BD%D0%B0%D1%8F

Harerug
Harerug har vert benyttet som en erstatting for rugmel, til å lage flatbrød av. Både roten, bladene, og blomsten, er spiselige. Røttene smaker mer som nøtter. Les mer her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/bist_viv.htm
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%93%D0%BE%D1%80%D0%B5%D1%86_%D0%B6%D0%B8%D0%B2%D0%BE%D1%80%D0%BE%D0%B4%D1%8F%D1%89%D0%B8%D0%B9

Hasselnøtter
Hasselnøtter har et høyt innhold av vitamin E, og ca 20 hasselnøtter er nok for å dekke dagsbehovet. Disse nøttene en god kilde til tiamin, vitamin 6, fosfor, magnesium og kalsium. De inneholder også folat, kalium, jern og sink, og passer godt til desserter, kaker, brød, og i konfekt og sjokolade. Se mer her: https://www.frukt.no/ravarer/notter/hasselnotter/

Humle
Planten kan bli 6-7 meter høy og unge skudd kan brukes i supper, sauser, og salater. Den kan brukes som en erstatning til asparges, og den har vært brukt til å brygge øl. Hvis du koker te av blomsten, så har du en sovemedisin. Stenglene ble også brukt til å lage tau, og kurver, av da de var sterkere enn hamp. Les mer her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/humu_lup.htm
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A5%D0%BC%D0%B5%D0%BB%D1%8C

Hundekjeks
Hundekjeksen er søt i smak og ligner veldig på giftkjeksen. For å skille dem fra hverandre kan man plukke av et blad og se rett på bladstilken du har brutt av. Har stilken et lite søkk og form som et hjerte er det hundekjeks og da kan du trygt spise den, i følge:
https://viivilla.no/hage/planteleksikon/12-spiselige-vekster-fra-naturen/

Hvitkløver
Både blomsten og bladene kan brukes i salater. Blomsten er rik på nektar. Te, laget av blomstene, kan virke lindrende på revmatiske smerter og gikt. Les mer her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/trif_rep.htm
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BB%D0%B5%D0%B2%D0%B5%D1%80_%D0%BF%D0%BE%D0%BB%D0%B7%D1%83%D1%87%D0%B8%D0%B9
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvitkl%C3%B8ver

Jordbær
Jordbær kan man spise med melk og sukker på, eller man kan ha dem i kaker. Man kan lage syltetøy av dem eller ha dem sammen med is. Du kan lese mer om dem her: https://www.frukt.no/ravarer/bar/jordbar/

Jordnøtt
Røttene har en nøtteaktig smak. Den kan brukes i salater, eller stekes med smør. De kan kokes eller tørkes og males til mel, eller den kan brukes i råkost etter å ha fjernet skrellet. Ved å spise den rå, lindrer den halsbrann. Les mer her: https://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/cono_maj.htm
https://fr.wikipedia.org/wiki/Conopodium_majus

Kamille
Den virker beroligende på nervene og kan drikkes som te. Mer informasjon her: https://www.roysheim.no/kamille/

Karve
Unge skudd av blader kan has i salater, supper, sauser, te, og lignende. Frøene kan brukes når man lager ost, sylteagurker, kjøtt (spesielt lam), i surkål, supper, sauser, i konfekt, i brød. Obs. Må ikke forveksles med giftkjeks. Les mer her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/caru_car.htm
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A2%D0%BC%D0%B8%D0%BD_%D0%BE%D0%B1%D1%8B%D0%BA%D0%BD%D0%BE%D0%B2%D0%B5%D0%BD%D0%BD%D1%8B%D0%B9

Klengemaure
Klengemauren er blitt brukt som erstatting til kaffe. Bladene kan spises rå. Man må bare være obs på at den kan øke blodsukkeret. Les mer her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/gali_apa.htm
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%BE%D0%B4%D0%BC%D0%B0%D1%80%D0%B5%D0%BD%D0%BD%D0%B8%D0%BA_%D1%86%D0%B5%D0%BF%D0%BA%D0%B8%D0%B9

Knollerteknapp
Roten har en søt lakrisaktig smak, og har blant annet blitt malt til mel og brukt til flatbrød, og til å lage øl. Les mer her: https://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/lath_lin.htm
https://de.wikipedia.org/wiki/Berg-Platterbse

Krekling
Den har vært mye brukt til saft og vin. Du kan lese mer om den her:
https://vof.no/ga-ikke-forbi-tuene-med-krekling
https://no.wikipedia.org/wiki/Krekling

Lotusplaten
I Egypten, i oldtiden, dyrket de Lotusplanten. Etter å ha tatt den opp på land, tørket de planten i sola. De trakk ut et stoff fra midten av planten, stort som et valmuehode, og baket brød av dette. Roten kunne de også spise. Den var stor som et eple og hadde en søtlig smak. (Historikeren Herodotus 2.bok 92) Litt mer informasjon finner du her: https://www.gardeningknowhow.com/ornamental/water-plants/lotus/how-to-grow-lotus-plant.htm

Løkurt
Løkurt har en svak avløk, og til dels hvitløk og sennep. Den har blant annet blitt brukt i sauser til lam. Her kan du lese mer om løkurten: https://plukkselv.no/web/side/20
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8kurt
https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/allia_pet.htm

Lønne-sirup
Ved å bore et lite hull i treet, og sette inn et rør, og ha en kanne under, kan man tappe treet for sevje. Så kan man koke det til det blir en sirup. Den blir ofte brukt på pannekaker og vafler. Det er gjerne sukkerlønnetreet som blir brukt til dette. Det kan man også gjøre med bjørk og selje. Du kan se mer her:
https://no.strongguru.org/food-and-drink-no/fakta-om-lonnesirup-og-helsemessige-fordeler.html
https://beritnordstrand.no/oppskrifter/notter-i-lonnesyrup

Løvetann
Du kan bruke den i en salat, eller surre det i smør i en stekepanne. Du kan bruke både blader, knopp og blomst. Den har en bitter og kompleks smak. Mer informasjon om denne kan du finne her: https://www.roysheim.no/lovetann/

Meldestokk
Den har en mel-aktig smak og kan brukes i supper. Se mer her: https://no.wikipedia.org/wiki/Meldestokk

Mjødurt
Den smaker som en blanding av honning, sitrus, mandel og vanilje. Du kan blande den med sukker og tørke den, og bruke den til te. Eller du kan bruke den til desserter. Mer informasjon finner du her: https://www.roysheim.no/mjodurt-for-ulike-plager/

Multer
De kan spises med melk og sukker på, brukes i kaker, syltetøy, eller fromasj. Dem kan du lese mer om her: https://www.frukt.no/ravarer/bar/multer/

Pastinakk
Planten lukter litt som persille og røttene smaker nøtteaktig og søt, og minner litt om gulerøtter. Skuddene og bladene må behandles med forsiktighet, fordi det kan forårsake blemmer og svie. Røttene kan brukes til matretter, supper, salater, og lignende. Les mer om den her: https://en.wikipedia.org/wiki/Parsnip
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9F%D0%B0%D1%81%D1%82%D0%B5%D1%80%D0%BD%D0%B0%D0%BA_%D0%BF%D0%BE%D1%81%D0%B5%D0%B2%D0%BD%D0%BE%D0%B9
https://www.bama.no/ravarer/gronnsaker/rotgronnsaker/pastinakk/

Pengeurt
De unge bladene kan brukes i salater, supper, og sauser, og smaker litt løk og sennepaktig. De eldre bladene smaker mer bittert. Frøene kan brukes som erstatting for sennep.  Les mer om planten her: https://rolv.no/bilder/galleri/medplant/thla_arv.htm
https://en.wikipedia.org/wiki/Thlaspi_arvense

Prestekrage
Roten blir gjerne spist rå i salater. De unge skuddene har en litt pepperaktig og søt smak, og brukes i salater. Blomsterknoppen kan spises rå eller som Karpers. Planten har en sterk smak og kan også brukes i grønnsaksretter, supper, og gryteretter. Les mer om den her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/leuc_vul.htm
https://en.wikipedia.org/wiki/Valerian_(herb)
https://fr.wikipedia.org/wiki/Marguerite_commune

Ramsløk
Bladene kan brukes i salater og som krydder i suppe og til spinat. Den lukter litt som hvitløk, men må ikke forveksles med liljekonvaller, for de er giftige. Her har du litt mer informasjon
om denne planten: https://no.wikipedia.org/wiki/Ramsl%C3%B8k

Ringblomst
Den er brukt til hudpleie, men kan også brukes som te eller saft. Se mer her: https://www.roysheim.no/ringblomst/

Rosmarin
Den brukes som krydder, men løfter humøret, og er rik på antioksidanter. Se mer her: https://www.roysheim.no/rosmarin/

Russekål
Knoppene smaker brokkoli! Se mer: https://viivilla.no/hage/planteleksikon/12-spiselige-vekster-fra-naturen/

Salturt
Smaken på denne er som unge spinatstilker, asparges eller artisjokk. Og den har et høyt saltinnhold, så den trengs ikke saltes, men er fin til fiskeretter og salater. Unge skudd kan spises rå eller varmebehandlet med smør eller olivenolje til. Du kan lese mer her: https://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/sali_eur.htm
https://en.wikipedia.org/wiki/Salicornia_europaea
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%BE%D0%BB%D0%B5%D1%80%D0%BE%D1%81_%D0%B5%D0%B2%D1%80%D0%BE%D0%BF%D0%B5%D0%B9%D1%81%D0%BA%D0%B8%D0%B9

Seiersløk
Unge skudd og løker spises ferske, syltet og saltet, brukt som krydder til kjøttretter eller vitamingrønt. Den smaker hvitløk og er fin med sur fløte eller rømme. Les mer her: https://rolv.no/bilder/galleri/medplant/alli_vic.htm
https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-norge/utvalgte-kulturminneplanter/erter-lok-og-kalvekster/seierslok-fra-vikingenes-lokhager
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D1%83%D0%BA_%D0%BF%D0%BE%D0%B1%D0%B5%D0%B4%D0%BD%D1%8B%D0%B9

Sisselrot
Mangler du en suketter, kan du bruke denne. Den smaker litt som lakris. Mer her: https://viivilla.no/hage/planteleksikon/12-spiselige-vekster-fra-naturen/

Sitronmelisse
Den smaker som sitron, men kan roe nervene og løfte humøret. Du kan lese mer her: https://www.roysheim.no/sitronmelisse/

Skvallerkål
De nyutsprungne bladene er gode på smak, og kan brukes i supper eller salater. Bladene kan smake litt beskt smak når de blir litt eldre, men blomstene har en behagelig og mild smak. Obs. Må ikke forveksles med giftkjeks. Du kan lese mer om planten her: https://no.wikipedia.org/wiki/Skvallerk%C3%A5l
https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/aego_pod.htm

Skjørbuksurt
Den smaker som sennep og kan brukes i salater, osteretter, smørbrød, urtesmør, og andre retter hvor man bruker sennep. Og den har en enestående evne til å rense blod. Les mer her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/coch_off.htm
https://en.wikipedia.org/wiki/Cochlearia_officinalis

Skogsivaks
Ut på våren har den en søt nøtteaktig smak, og den smaker bra om sommeren også. Det er den hvite delen av stenglene man spiser. Tørkede og malte stengler har vært brukt som tilskudd til mel eller rug. Den inneholder 10-15% sukker og har 50% stivelse, og den ble også brukt som dyrefôr. Les mer her: https://rolv.no/bilder/galleri/medplant/scir_syl.htm
https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9A%D0%BE%D0%BC%D0%B8%D1%88_%D0%BB%D1%96%D1%81%D0%BE%D0%B2%D0%B8%D0%B9

Smørbukk
Bladene på denne planten kan du spise som grønnsaker, kokes i suppa, eller stekes i panna. Røttene har litt besk smak, og bør forvelles, for å få bort den beske smaken. Du kan lese mer om den her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/hylo_max.htm

Solbærblader
Bladene på en solbærbuske kan man legge i steikeovnen på 65 grader og tørke dem. Deretter kan bruke dem som te.

Sopp
Skal man sanke sopp fra naturen, anbefaler jeg å gå til en bokhandel å kjøpe deg en god sopp-bok. Sopp som man er i tvil om, kaster man.

Spansk Kjørvel
Bladene smaker som en mild smak av anis, som har litt lakrisaktig smak. Den kan være fin til salater, supper, sauser, kålretter, omeletter, og til fisk og kyllingretter. Den kan også brukes på desserter. Frøene har også vært brukt som erstatting til kaffe. Og røttene kan spises på samme måte som Pastinakk. Les mer her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/myrr_odo.htm
https://fr.wikipedia.org/wiki/Myrrhis_odorata
https://de.wikipedia.org/wiki/S%C3%BC%C3%9Fdolde

Steinnype
Nyper kan brukes til å lage saft, syltetøy, marmelader, gelé, likør, vin, eddik, te, sirup, eller brukes i salater. Bladene kan brukes salater, på smørbrød, eller de kan kokes i syltetøy. Les mer her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/rosa_can.htm
https://en.wikipedia.org/wiki/Rosa_canina

Stemorsblomst
Den smaker litt som vanilje og kan brukes til desserter, kaker, salater, te og lignende. Du kan lese mer her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/viol_tri.htm
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A4%D0%B8%D0%B0%D0%BB%D0%BA%D0%B0_%D1%82%D1%80%D1%91%D1%85%D1%86%D0%B2%D0%B5%D1%82%D0%BD%D0%B0%D1%8F
https://no.wikipedia.org/wiki/Stemorsblomst

Storborre / Ullborre
Unge skudd og stengler kan spises rå i salater eller kokes som grønnsaker. Roten kan tørkes og har blitt brukt som erstatting til kaffe. Les mer her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/arcti_la.htm
https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D0%BE%D0%BF%D1%83%D1%85_%D0%BF%D0%BE%D0%B2%D1%81%D1%82%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%B8%D0%B9
https://pl.wikipedia.org/wiki/%C5%81opian_paj%C4%99czynowaty

Strandarve
Den kan brukes som en grønnsak. Den har en lett syrlig smak og en god aroma. Bladene kan bli brukt til å lage surkål. Frøene er møysommelige å sanke, man kan brukes til tillegg til melretter, eller som garnityr. Les mer her: https://en.wikipedia.org/wiki/Honckenya
https://pl.wikipedia.org/wiki/Honkenia_piaskowa

Strandkarse
Den stikker den sterkt i nesen, slik som Wasabi. Og den kan du bruke istedenfor pepperrot i potetmosen. https://viivilla.no/hage/planteleksikon/12-spiselige-vekster-fra-naturen/

Strandkjeks
Unge blad og stilker kan spises rå eller brukes i salater. De smaker litt som persille og selleri, og kan være fin til kjøtt og fisk. Den har tidligere blitt brukt for å bekjempe skjørbuk. Frøene kan males og brukes som pepper. Les mer om den her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/ligu_sco.htm
https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D0%B8%D0%B3%D1%83%D1%81%D1%82%D0%B8%D0%BA%D1%83%D0%BC_%D1%88%D0%BE%D1%82%D0%BB%D0%B0%D0%BD%D0%B4%D1%81%D0%BA%D0%B8%D0%B9
https://no.wikipedia.org/wiki/Strandkjeks

Strandløk
Den har en sterk hvitløkssmak, se mer om dette på vill-løk

Strandmelde
Bladene smaker litt som spinat og kan brukes til supper, salater, til hovedretter, marinader, og sylteagurker. Frøene kan brukes som brekkmiddel, avføringsmiddel, og som vanndrivende. Les mer her: https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%9B%D1%83%D1%82%D0%B8%D0%B3%D0%B0_%D0%BF%D1%80%D0%B8%D0%B1%D0%B5%D1%80%D0%B5%D0%B6%D0%BD%D0%B0
http://supersanker.dk/tag/strandmaelde/

Strandreddik
Unge skudd, blad, blomsterknopper og unge frøkapsler har en skarp, bitter og sennepsaktig smak. Blomster og knopper er fine å bruke som garnityr og egner seg særlig godt til fisk og skalldyr. Frøkapslene kan spises rå eller kokt. Strandreddik har relativt liten verdi som matplante, da den skarpe smaken gjør det vanskelig å innta større mengder av den. Roten har tidligere vært brukt til å lage brød av. De tørket den og malte den til mel. Les mer her: https://rolv.no/bilder/galleri/medplant/caki_mar.htm
https://pl.wikipedia.org/wiki/Rukwiel_nadmorska

Strandstjerne
Bladene spises rå eller lett dampkokt i 1-2 minutter og er velegnet å bruke som tilbehør til kjøtt, fisk og skalldyr. Smaken på bladene er kraftig, litt salt og sennepsaktig, og strandstjerneblad kan gjøre seg godt i salater, men de kan også sursyltes. Både blomster og knopper er vakre som garnityr, men de smaker lite. Dufter honning, og har vært brukt mot hudsykdommer og turberkulose. Les mer her: https://rolv.no/bilder/galleri/medplant/trip_pan.htm
https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D0%BE%D0%BB%D0%BE%D0%BD%D1%87%D0%B0%D0%BA%D0%BE%D0%B2%D0%B0_%D0%B0%D0%B9%D1%81%D1%82%D1%80%D0%B0_%D0%B7%D0%B2%D0%B8%D1%87%D0%B0%D0%B9%D0%BD%D0%B0
https://viivilla.no/hage/planteleksikon/12-spiselige-vekster-fra-naturen/

Tangmelde
Både bladene og stenglene har en søtlig og litt salt smak, og bladene kan også brukes friske i salater, mens blomstene egner seg som garnityr. Man blander dem i gryter eller supper for smak og konsistens. Frøene kan også blandes med hvetemel og brukes i bakverk. Les mer her: https://rolv.no/bilder/galleri/medplant/atri_pro.htm
https://de.wikipedia.org/wiki/Spie%C3%9F-Melde

Timian
De friske bladene kan brukes som krydder til fisk og kjøttretter, gryteretter og supper. Men oljen i timian er giftig selv i små mengder.
Den har også blitt brukt som røkelse.
Unge planter brukes til sylting av agurker, sylting av pærer og epler. Les mer her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/thym_vul.htm
https://es.wikipedia.org/wiki/Thymus
https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%A7%D0%B5%D0%B1%D1%80%D0%B5%D1%86%D1%8C

Tranebær
Tranebær spises ikke naturell da den har en hard konsistens og syrlig smak. Tranebær har omtrent samme bruksområde som tyttebær, og kan kokes og brukes i paier eller sorbeter. Av tranebær lages syltetøy, gele, chutney og saus. Syltetøyet er nydelig til kalkun. Tranebær kan også brukes i patéer, i brød og i muffins. Og du kan lese mer her: https://www.frukt.no/ravarer/bar/tranebar/

Tunbalderbrå
De tørkede blomstene kan brukes til å lage en urtete, som får smak av ananas. De kan også bukes i salater, sauser, desserter, og drinker. Unge blader, stilker, og blomster, ble brukt. Indianerne brukte dem til å konservere bær og kjøtt. Indianerne brukte den også som medisin. Den virker beroligende, og kan brukes mot krampe. Den ble også brukt for å lindre menstruasjonssmerter. Les mer her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/lepi_sua.htm
https://fr.wikipedia.org/wiki/Matricaire_odorante
https://pl.wikipedia.org/wiki/Rumianek_bezpromieniowy

Turt
De unge bladene har en litt bitter smak, men kan spises, og minner litt om selleri. Den kan brukes i supper, sauser, gryteretter, og til lapskaus. Du kan lese mer om den her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/cice_alp.htm
https://it.wikipedia.org/wiki/Cicerbita_alpina

Tyttebær
De kan brukes til å lage trollkrem av, eller syltetøy. De brukes ofte til kjøttretter. Og du kan lese mer om dem her: https://www.frukt.no/ravarer/bar/tyttebar/

Ugressklokke
Knollene er spiselige og smaker pastinakk. Unge blader av planten har også blitt spist i salater tidligere i Nord-Europa og er rike på c-vitamin. Røttene har også blitt spist rå. Her kan du lese mer: https://it.wikipedia.org/wiki/Campanula_rapunculoides
https://uk.wikipedia.org/wiki/%D0%94%D0%B7%D0%B2%D0%BE%D0%BD%D0%B8%D0%BA%D0%B8_%D0%BE%D0%B4%D0%BD%D0%BE%D0%B1%D1%96%D1%87%D0%BD%D1%96

Vassarve
Kan spises som en grønnsak, eller ha den i salater og supper. Smaken minner om ung, rå mais. Planten ble tidligere brukt som et godt fôr til kyllinger og kalkuner. Ved inntak av store mengder, kan det gi diare og oppkast. Les mer om den her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/stel_med.htm
https://pl.wikipedia.org/wiki/Gwiazdnica_pospolita
https://de.wikipedia.org/wiki/Gew%C3%B6hnliche_Vogelmiere

Vill-løk
Både vill-løk og strandløk har en ganske sterk, hvitløksaktig smak.
Den kan du lese mer om her: https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alli_ole.htm

Vinterkarse
Blomstene kan brukes som vårlig garnityr. Frøkapslene inneholder små frø med smak av karse. Bladene kan høstes fra tidlig på våren og spises friske. De har en pikant karsesmak. Plantene har lett for å suge til seg gift og bør derfor ikke plukkes hvis de står ved en åker eller ved en veikant. Du kan lese mer her: https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/barb_vul.htm
https://it.wikipedia.org/wiki/Barbarea

Konserveringsmiddel / Oppbevaring
Bjørk: https://en.wikipedia.org/wiki/Betula_pubescens
Tunbalderbrå
Tyttebær
Sitron
Salt
Å tørke produktene
Å fryse det ned

Planter til medisinsk bruk
https://www.roysheim.no/urt/
https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter.htm

(bildene er hentet fra nettet)

For å kunne lese linkene på de andre språkene, brukte jeg Firefox, og la til et tillegg, i søkemotoren, fra denne siden: https://addons.mozilla.org/nb-NO/firefox/addon/traduzir-paginas-web/?utm_source=addons.mozilla.org&utm_medium=referral&utm_content=search

 

 

Å.L.