Lewi Pethrus
(Fra en lederartikkel i pinseavisen “Dagen” i 1971)
I Norge mente man at det er uklarhet om dette spørsmål. Der har man gått så langt når det gjelder friheten, at den ene forsamlingen i pinsebevegelsen kan gå i gang med et hvilket som helst foretak uten å ta hensyn til den felles bevegelse. Så starter en pastor en misjonsgren, gjør en liten forsamling til eier, mens foretagendet egentlig er samlet omkring den pastor det gjelder. Han går sin egen vei, men han anvender pinsemenighetene som basis for sin økonomi der han innsamler millionbeløp for sin virksomhet.
       På denne måten har en ung mann lykkes å splitte den norske pinsevekkelsen i to deler. Dette er en offentlig sak som alle kjenner, så det kan ikke være noe feilaktig å nevne dette. Det hele er intet mindre enn en tragedie for den norske pinsevekkelsen.
       Det er en misjonsvirksomhet man har startet uten å gjøre det i samarbeide med pinsevekkelsen som sådan. Man driver sin egen virksomhet ved siden av pinsevekkelsen, samtidig som man innsamler millionbeløp innenfor den bevegelse man holder på å splitte.
      For dem som betrakter saken utenfra, fremstår den som et uheldig dobbeltspill. Å drive sin egen bevegelse på denne måten, men samtidig opprettholde skinnet av at man tilhører pinsevekkelsen, er ikke rent spill, noe som man bør kunne vente av kristne mennesker.
(Pinsebevegelsens svar til Aril Edvardsen side 12 -13, Hvitboken fra 1977)

Eiendommen: Sarons Dal
Da han ikke lyktes med å få kjøpe det han ønsket av naboens eiendommer, vendte han seg til Sørlandets største avis « Fædrelandsvennen» og uttalte seg i sterke ordlag om at kommunen nå måtte ekspropriere av naboens grunn til fordel for «Troens Bevis». Han sa at han i motsatt fall ville flytte institusjonen til andre deler av landet, og minnet om at kommunen da ville tape skatteintekter. Ved hjelp av denne verdslige presse og den verdslige øvrighet, ville han tvinge naboene til å avstå sin eiendom.
Pinsebevegelsens svar til Aril Edvardsen av Thoralf Gilbrant (1977) Side 118

Det var tydelig at det virket, for han fikk kjøpt disse to eiendommene med bare 3 måneders mellomrom i 1965 i følge Grunnboksutskriften.

Integrering i Pinsebevegelsen
I 1965 ble «Troens Bevis» overført til menigheten Salem i Kvinesdal.
De som stod sammen med Aril fant det nødvendig å få «Troens bevis» integrert i pinsebevegelsen, og det gikk Aril med på. Dette ble forelagt for et tilfeldig utvalg i et møte i Filadelfia oslo. Det ble ikke enighet om at pinsebevegelsen overtok Troens Bevis.
Pinsebevegelsens svar til Aril Edvardsen av Thoralf Gilbrant (1977) Side 22

I 1968 la Aril frem et dokument som skulle tas opp på predikantkonferansen i Oslo. Det kan leses i boken «Høsten i flammer» av Aril på side 239.
Forslaget ble akseptert på pinsevennenes predikantkonferanse i 1968. Etter dette ble avtalen brutt av Aril Edvardsen og Salem, Kvinesdal.
Pinsebevegelsens svar til Aril Edvardsen av Thoralf Gilbrant (1977) Side 24

Hva sier Edvardsen selv til dette i boken «Drømmer blir til virkelighet av Madalene Harris»

Mens Troens bevis verdens evangelisering fortsatte å ekspandere også i 1965, var det samtidig små tilløp til konflikt, som røkskyer fra en slumrende vulkan. Jeg var vant til problemer av ulikt slag og brydde meg ikke så mye om det.
Side 153

I mellomtiden tilspisset striden seg enda mer. Murer ble reist, ledere valgte side, helt til saken til slutt ble tatt opp på pinsevennenes predikantkonferanse. De fleste forsøkte imidlertid å unngå en slik konfrontasjon, fordi de visste at flertallet ikke ville fordømme den påtenkte bibelskolen i Sarons Dal.
Side 161

Aril Edvardsen og hans venner fremstiller det slik at det er pinsebevegelsens ledere som skaper vanskeligheter for at Edvardsen skal kunne virke i pinsebevegelsen.
Vi har så visst ikke villet skyve han ut. Vi har bare villet at han skulle slutte med splittelses-virksomhet.
Pinsebevegelsens svar til Aril Edvardsen av Thoralf Gilbrant (1977) Side 17

Etter som Aril bygget opp en parallellvirksomhet, ble situasjonen mer og mer spent.
Aril var helt uvillig om å samarbeide med de tiltak som pinsebevegelsen stod sammen om.
Pinsebevegelsens svar til Aril Edvardsen av Thoralf Gilbrant (1977)