Sjerneforsker og professor, David Block, holdt, en gang, på 80 tallet, et foredrag om stjernehimmelen. Han fortalte at det var et sted oppe, i verdensrommet, hvor planetene ble dannet. Og deretter ble de slynget ut i sin bane, etter dannelsen.

Det sorte hull, i verdensrommet, var det motsatte. Det slukte planeter. Og der gikk planetene i oppløsning, og ble til gasser.
(Dette er tatt etter min hukommelse)

 

1. Samuels bok 2,8
….For Jordens fundamenter hører Herren til, og på dem har han bygget jorderike….

Jobs bok 38
1. Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
4. Hvor var du da jeg la Jordens grunnvoll? Si det hvis du vet det?
5. Hvem fastsatte dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6. Hvor fikk dens fundamenter sitt feste? Og hvem la dens hjørnestein,
7. mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

31. Kan du knytte Sjustjernens bånd, eller kan du løse Orions belte?
32. Kan du føre dyrekretsens bilder frem i rette tid, og kan du styre Bjørnen og dens unger?
33. Kjenner du himmelens lover, og fastsetter du dens herredømme over Jorden?
34. Kan din røst nå frem til skyen, så en flom av vann dekker deg?

Jorden var en planet som var dekket med vann

1. Mosebok 1
1. I begynnelsen skapte Gud himmelen og Jorden.
2. Og Jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.

Så la han vannet ovenpå ozonlaget.

1. Mosebok 1
6. Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.
7. Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble så.

Det fantes også hav, men det var en mye mindre vannmasse, enn det vi har på kloden i dag.

1. Mosebok 1
9. Og Gud sa: Vannet under himmelen samle seg til ett sted, og det tørre land komme til syne! Og det ble så.
10. Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

Og så hadde vi vannkilder som sprutet opp og vannet jorden

1. Mosebok 2
6. Da steg det opp en damp av jorden og vannet hele Jordens overflate.

Med vann ovenpå hvelvingen, og vann som vannet jorden med en damp, så ser vi at det måtte være tropisk på jorden.

Storflommen skjedde da dette vannlaget kom ned på jorden.

1. Mosebok 9
11. Jeg oppretter min pakt med dere. Aldri mere skal alt kjøtt utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger Jorden.
12. Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellom meg og dere og alt levende hos dere, til evige tider:
13. Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellom meg og Jorden.
14. Og når jeg fører skyer over Jorden, og buen sees i skyen,
15. da vil jeg komme i hu den pakt som er mellom meg og dere og alt levende av alt kjøtt, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alle vesener.
16. Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se den og komme i hu den evige pakt mellom Gud og alt levende av alle skapninger som er på Jorden.
17. Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har opprettet mellom meg og alle skapninger som er på Jorden.

Dette skjedde etter flommen. Og regnbuen kommer jo av at solen lyser på regndråpene. Altså var det ikke slike forhold før vannet kom ned.

 

Jordens alder

Hvor lang tid det gikk før det ble liv på jorden, står det ikke noe om. Men planter formerer seg ved at insekter er der å suger nektar, og drar frøene med seg. Hvis planter og insekter skulle ha vært adskilt, med millioner av år, så hadde plantene vært døde i mellomtiden.

Så vi får ta to regneeksempler:

Regneeksempel 1
Under 1900 tallet, så var vi 1,25 milliarder på jorda i 1910, og 2,5 milliarder i 1950, altså en dobling av menneskeheten på 40 år. Og i 1990 var vi 5 milliarder. Og her ser vi igjen en dobling på 40 år. Selv om dette inkluderer 1. og 2. verdenskrig, og alle de andre krigene i dette tidsrommet.

Så hvis vi halverer for hvert 40-tiende år. Da skulle det være 2 personer igjen i år 750. Så på 1240 år så blir 2 personer til 5 milliarder med en dobling i befolkningsveksten på 40 år.

Hvis vi sammenligner med bibelen, så er jordelivet ca 6000 år(historien), men vi hadde en syndeflod som utslettet menneskene 1600 år etter begynnelsen, og da har vi 4400 år på befolkningsveksten. Og det er 3,5 ganger lengre enn vårt regneeksempel.

Men når vitenskapen sier 3 millioner år, så er ikke det mulig å få til. Hvis denne befolkningsveksten som vi hadde under 1900 tallet, skulle ha begynt for 3 millioner år siden, da skulle det ikke ha vært ståplass igjen på jorda.

Regneeksempel 2
For en del år siden fylte jeg opp en skråning med grus slik at det ble et flatt område på toppen. Dette lot jeg så bare være slik. Og etter hvert så kom det lauv og andre ting som ble til mold på dette området. Etter 10 år så var jeg ute og satte meterstokken ned i jorda for å se hvor mye jord som var kommet i dette området og det var fra 1 – 2,5 cm.

Så hvis vi sier at dette fikk lov til å fortsette slik, så skulle det være minimum 10 cm etter 100 år. Og det er jo tenkbart. Og det skulle være 1 meter etter 1000 år.

Men vitenskapen sier at livet på jorda startet for ca 150 millioner år siden. Og hvis veksten på denne jordlappen min skulle ha begynt for 150 millioner år siden, da skulle det ha vært 15 kilometer med jord der. Og det finner vi ikke noen plass på jorda. Så når vitenskapen drar tingene så langt avgårde, så blir propporsjonene så feil.

 

Storflommen

På den tiden da vannet på himmelhvelvingen falt ned, og storflommen kom, hadde vi en nokså flat overfalte på jorden. For det står:

1. Mosebok 7
20. Femten alen (6,75m) høyt steg vannet over fjellene, så de skjultes.

Og senere står det:

1. Mosebok 8
5. Og vannet tok mere og mere av, inntil den 10. måned. I den 10. måned, på den 1. dag i måneden, kom fjelltoppen til syne.

Så her ser vi at havet samler seg på en plass, og at fjell presses oppover på en annen plass, slik vitenskapen sier, da de finner forsteining av fisk, og koraller, høyt oppe i fjellet.

 

Endring i solår og måneår

1. Mosebok 5
32. Da Noah var 500 år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet.

1. Mosebok 7,
6. Noah var 600 år gammel da vannflommen kom over Jorden.

1. Mosebok 11,
10. Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var 100 år gammel, fikk han sønnen Arpaksad; 2år etter vannflommen.

Hvis disse versene skal stemme med hverandre, så er det her forskjell på solår og måneår, for 100 solår er 103 måneår, i og med at flomhendelsen varte i 1 år.

Så det betyr at, i tiden før vannflommen, var det forskjell på solår og måneår, mens tiden etter vannflommen, var solår og måneår like. Ved å sammenligne da Josva gikk over Jordan (Josva 3,15 og 4,19), med da Davids menn gikk over Jordan (1. Krøn 12,15), så kan du se at den første mnd er på samme tid, på året, selv om det er ca 400 år i mellom dem.

Og her er et utdrag fra en egyptisk bokrull som heter Manuskriptenes bok

MAN: 34: 4 Så kom året for den store vannflommen, om enn noen si det var før i disse dager, da salthavet steg opp mot øst og dekket landet. Menn ble på forhånd advart av forkortelsen av dagene av årene, og de fem dagene som nå er lagt til dagene i året, er dager av sorg for endring av ting. Det sies at syv dager, før vannet kom, dukket solen opp i et annet kvartal, men dette er ikke lett å tro da solen forblir konstant. Kongens sjømenn absolutt dro til rare steder under kaoset i vannet, kanskje dette var fordi solen hadde forlatt sin jevne kurs.

Og så blir det forskjell på solår og måneår igjen, i det 14. regjeringsår av Hiskia (Jesaja 38,8) (2. kong 20,11)

 

Dinosaurer

Er det noen indikasjoner på Dinosaurer i bibelen?
Ja, noen plasser kan vi se slike indikasjoner.
Her har du 3 stykker

Behemot

Jobs bok 39
10. Se på Behemot (Kanskje Apatosaurusen), som er mitt verk like så vel som deg. Den eter gress som en okse.
11. Se hva kraft den har i sine hofter og hva styrke den har i sine bukmuskler!
12. Den strekker sin hale ut som et sedertre, og senene i dens lår er sammenslynget.
13. Dens bein er som kobberrør, og dens knokler som jernstenger.
14. Den er det ypperste av Guds skapninger, og av sin skaper fikk den sitt tannsverd.
15. Fjellene bærer fór for den der hvor de ville dyrene har sin lek.
16. Under lotusbusker hviler den i ly av rør og siv.
17. Lotusbuskene gir den tak og skygge, og bekkens piletrær omgir den.
18. Selv om floden går stri blir den ikke redd. Den er trygg om enn Jordan fosser frem mot dens gap.

Det finnes bare et dyr i historien som passer til denne beskrivelsen, og det er det største dyret som har levd på jorden.

 

Levitan

Jobs bok 39
20. Kan du dra Levitan (kanskje Phobosuchus) opp med en krok og binde dens tunge med et snøre?
21. Kan du sette en sivhank i dens nese og gjennombore dens kjeve med en krok?
22. Vil den rette mange ydmyke bønner til deg, eller tale med myke ord til deg?
23. Vil den gjøre en pakt med deg, så du kan få den til slave for all tid?
24. Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine jenter?
25. Kan et lag av fiskere forhandle med den, og stille den ut mellom handelsmennene?
26. Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?

Kap 41
4. Er det noen som har dradd dens kledning av? Og hvem tør å komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
5. Hvem har åpnet dens kjevedør? Skrekken er rundt om dens tenner.
6. Stolte sitter skjoldenes rader på ham, og hvert av dem er sammenkoplet som med en fast forsegling.
7. De ligger tett innpå hverandre, og ikke noe luft trenger inn imellom dem.
8. Det ene skjold henger fast ved det andre. De griper inn i hverandre og skilles ikke at.
9. Når den nyser, så stråler det frem lys. Og hans blikk er som morgenrødens øyelokk.
10. Glød farer ut av dens gap, og gnister spruter frem.
11. Fra hans nesebor kommer det ut røyk som av ei kokende gryte over brenselet.
12. Dens pust tenner kull i brann, og flammer går opp ut av dens gap.
13. På dens hals har styrken sin bolig, og panikken springer foran den.
14. Selv endehalvdelene sitter fast som støpt på den og rører seg ikke.
15. Hans hjerte er fast som stein, fast som bunnsteinen i kverna.
16. Når den hever seg, skjelver helter av skrekk og mister sans og samling.
17. Angripes den med sverd, så biter det ikke på den, og heller ikke lanse, pil, eller kastespyd.
18. Den akter jern så som halm, og kobber som et råttent tre.
19. Buens sønn (pilen) jager den ikke på flukt, og slyngens steiner blir som strå for den.
20. Stridsklubber aktes som halm, og den ler av susende spyd.
21. På hans buk sitter skarpe egger som gjør spor gjørma som ei treskeslede.
22. Den får dypet til å koke som ei gryte. Slik som en salvekokers gryte får den havet til å koke.
23. Ja, etter den lyser en sti i dypet som ser ut som sølvhår.
24. Det er ingen på Jorden som er herre over den, for den er skapt til å ikke frykte.

 

Rahab

Salme 26
12. Ved sin kraft bruser han opp havet, og med sin forstand knuser han Rahab (sjø-dinosaur).
13. Ved hans vind blir himmelen klar, og hans hånd gjennomborer den lettfarende drage (dinosaur).

Salme 89
10. Du er den som hersker selv om et hav av opprør og dets bølger reiser seg. Og du lar dem legge seg.
11. Du har sønderknust Rahab som en i hjelslått, og med din styrkes arm har du spredt dine fiender.

Jesaja 51
9. VÅKN OPP, og kle deg i styrke, du Herrens arm! Våkn opp som i gamle dager, som i forhenværende tid! Var det ikke du som felte Rahab (kanskje en Dinosaur), som gjennomboret havuhyret?

 

 

Å.L.