Hans far var perser og hette Kambyses, og var sønn av Kyros. (Herodotus 1. bok 111)
Hans mor var fra Media-riket og hette Mandane, og var datter av Medias kongen, Astyages. (Herodotus 1. bok 111)
Hans hustru hette Cassandane, og var datter av Pharnaspes, fra den persiske stammen Achaemenidae. (Herodotus 3. bok 2)

Av barn som vi kjenner til:

Kambyses    (Herodotus 2. bok 1)
Smerdis        (Herodotus 7. bok 78)
Atossa          (Herodotus 3. bok 88)
Artystone      (Herodotus 3. bok 88)
ukjent datter  (Herodotus 3. bok 32-33)

Hans morfar forsøkte å drepe han straks han ble født, på grunn av en drøm han hadde hatt. Han gav sin tjener Harpagus i oppgave å drepe barnet. Harpagus gav oppgaven videre til en kuhyrde, som nettopp hadde født et dødfødt barn. Kuhyrden byttet om disse barna og beholdt det levende, og barnet fikk vokse opp hos ham. Da han var 10 år gammel, ble det avslørt hvem han var. Og så ble han gjenforent med sine ekte foreldre. (Herodotus 1. bok 107-122)

Kyros og Cassandane fikk den første sønnen, Kambyses, 39 år før han inntok Media-riket. (Daniel 6,1 + http://elshaddai.no/historie)
Men da Astyages oppdaget at hans tjener, Harpagus, ikke hadde gjort ordentlig jobb, da han skulle ha drept barnet, kokte han Harpagus’ sønn og lot Harpagus få ete det på en fest han hadde laget til. Harpagus valgte å tjene kongen trofast etter dette, men da mange år var gått, og Astyages hadde glemt hele episoden, utnevnte han Harpagus til general over en av hærene hans. (Herodotus 1. bok 119 og 125)

Harpagus tenkte da på hevn, og da anledningen bød seg, sendte han et brev til Kyros, og bad han om å gjøre opprør mot Media-kongen. Kyros samlet de forskjellige persiske stammehøvdinger, som i mange år hadde vært undertrykket av Media-riket, og gikk til krig mot Astyages. Harpagus, og de andre generalene, hadde blitt enige om å flykte for perserne, så det var bare noen få igjen som slåss for kongen. Kongen ble tatt til fange av Kyros, men Kyros drepte han ikke. Han lot han leve videre, men etter dette var det Kyros som styrte riket. (Herodotus 1. bok 123-130)

Krøsus, kongen av Lydia-riket, hadde regjert i 14 år da han gikk til angrep på Kyros og Persiariket (Herodotus 1. bok 86)
Dette var 8 år før Kyros tok Babylonia (Aleksander Bugges verdenshistorie bind I-II, side 179)
Krøsus’ søster var gift med Astyages, så han var svoger med den Mediske konge, og ville hevne seg på Kyros for det Astyages hadde gjort. (Kan være fordi Astyages lot sitt sinne gå ut over sin kone, etter at han var tatt) (Herodotus 1. bok 47 og 74)

Han skaffet seg en del leiesoldater og gikk over elven, Halys, og kom inn i Kappedonia med sin hær. Da de møttes, kjempet de tappert på begge sider, og det ble mange døde. Og da Kyros ikke møtte opp neste dag, valgte Krøsus å dra hjem for å forberede et bedre angrep til våren. Han sa opp leiesoldatene og gikk inn i hovedstaden, Sardes. Det han ikke visste, var at Kyros hadde fulgt etter han lengre bak. Kyros beleiret Sardis og inntok byen etter 14 dager. Og dermed var han hersker over Lydia-riket også. (En del av Lille Asia) (Herodotus 1. bok 71-88)

Etter dette fortsatte han å ta de omkringliggende områdene. (Herodotus 1. bok 177)  Baktria og Sacae tok han før han tok Babylon (Herodotus 1. bok 177 + 153)  Kyros satte sin sønn, Kambyses, som med-regjerende i riket 1,5 år før de tok Babylon. (Josefus side 188 – Herodotus 3. bok 66)

Herodotus Bok 1
[153] …………. Selv fortsatte Kyros mot Agbatana og bar Croesus med seg, og anså ikke ionerne som viktige nok til å være hans umiddelbare objekt. En større plan var i hans sinn. Han ønsket personlig krig mot Babylon, Baktrierne, Sacae og Egypt; han bestemte seg derfor for å tildele en av sine generaler oppgaven med å erobre ionerne.

[177] Mens de nedre delene av Asia på denne måten ble brakt under av Harpagus, utsatte Kyrus personlig de øvre områdene, og erobret hver nasjon og lot ikke en flykte. Av disse erobringene vil jeg passere den største delen og gjøre rede for de eneste som ga ham mest problemer, og som er verdig å nevne. Da han hadde ført hele resten av kontinentet under seg, kjempet han en krig mot assyrerne.

Etter at Kyros har tatt Lille-Asia, går han til krig mot Babylon. Nabonnedos (Nabodenus), som var kongen i Babylon, går ut for å møte Kyros i en kamp og taper slaget. Etter det rømmer Nabonnedos til byen Borsippus. (Berossus side 5 og 7) Kyros hadde vanskeligheter med å komme inn i byen på grunn av dens sterke mur og elven som gikk forbi helt inntil bymuren. Da ber Kyros en tropp å gjøre seg klar for invadering fra elvesiden. Deretter avleder Kyros Eufrat til å renne inn i noen sumpområder, mens troppen hans går inn i Babylon vannveien. (Herodotus 1. bok 189-192 og 202)

Jeremia 51
35. Den vold jeg har lidt i mitt kjøtt, måtte den komme over Babylon! Så skal Sions innbyggere si. Og måtte mitt blod komme over Kaldeas innbyggere! Slik skal Jerusalems innbyggere si.
36. Derfor sier Herren så: Se, jeg fører din sak og utfører din hevn, og jeg vil tørke ut dets hav og gjøre dets kilde tørr.

Inne i byen var det fest. (Herodotus 1. bok 191) Kong Labynet (Belsasar), sønn av Nabonnedos, hadde fyllefest med det jødiske tempels skåler, da en hånd kom til syne og skrev på veggen, MENE, TEKEL, UFASIN. Det står at kongen skiftet farge og utlovet en belønning til den som kunne tyde skriften, og det gjorde Daniel. (Daniel 5,1-24) Og slik ble tydningen:

Daniel 5
26. Og så er uttydningen av dette ord: Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det.
27. Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett.
28. Peres: Delt er ditt kongedømme og gitt til Medierne og Persierne.

Og så står det videre, at kongen ble drept samme natt.. (Daniel 5,30) Kyros overlot styret av Babylon til sin sønn, Kambyses. (Daniel 6,1-3) ( http://elshaddai.no/tiden-i-persiariket/ ) Da Daniel hadde utmerket seg som forvalter av Babylon, ville Kambyses sette ham over hele det persiske riket. De andre som var forvaltere i riket, fra før av, var ikke interessert i dette, og satte opp en felle for Daniel. De fikk kongen til å signere på en lov, om at folk bare skulle tilbe kongen, i løpet av 30 dager, ellers skulle de kastes i en løvehule. (Daniel 6,4-10)  Daniel gjorde ingen forskjell fra tiden før, og tilbad himmelens Gud. Da stormet disse forvalterne inn til Daniel og «avslørte» ham. Kongen ble da nødt til å kaste ham i løvehulen fordi det ikke gikk an å tilbakekalle en lov som var signert med kongens signetring. (Daniel 6,11-16)

Esters bok 8,8
……… For et dokument som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.

Kongen prøvde å unngå dette, men han kunne ikke. Daniel ble kastet i løvehulen, og det står at kongen fastet hele natten. (Daniel 6,17-19) Daniel hadde vært i Babylon i 88 år før dette skjedde. (Berossus side 5) (Jeremia 29,10) +(Daniel 1,1-4) + (Jeremia 25,1) +(Jeremia 52,5-11 og 29) Men det står at en Herrens engel hadde lukket munnen på løvene og Daniel kom uskadd fra dette. Kongen tok da de, som hadde laget en felle for Daniel, og deres familier, og kastet dem i løvehulen. (Daniel 6,20-29) Da Kyrus fikk høre om dette, og hadde tilkalt seg Jødene, fikk han overlevert en 210 år gammel profeti fra Jesaja som sier: (Josefus 187-188)

Jesaja 44
28. Og som sier om Kyros: Han er min hyrde, og hele min vilje skal han fullføre og si om Jerusalem: Det skal bygges opp igjen, og tempelet skal bli grunnlagt.

Jesaja 45
1. Så sier Herren til sin salvede, til Kyros, som jeg holder i hans høyre hånd for å kaste hedningefolk ned for ham og løse beltet fra kongers hofter, og for å åpne dører for ham,så at ingen porter kan holdes stengt:
2. Jeg vil gå frem foran deg, og bakker vil jeg jevne. Dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg sønderhugge.
3. Og jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er skjult på hemmeligesteder, så du kan vite at jeg er Herren som kalte deg ved navn, Israels Gud.
4. For Jakob, min tjeners, og for Israel, min utvalgtes skyld kalte jeg deg ved navn. Og jeg gav deg et ærefullt navn, enda du ikke kjente meg.
5. Jeg er Herren, og det er ingen annen. Foruten meg er det ingen Gud. Jeg omsluttet deg, enda du ikke kjente meg,
6. forat de, både i øst og vest, skal vite at det er ingen foruten meg. Jeg er Herren og det er ingen annen.

Kong Kyros gir da en befaling om å bygge opp igjen templet, og Jerusalems murer. (Esras bok 1,1-4)
Etter at Kyros hadde tatt Babylon,  setter han i gang med å rive den ytre muren rundt byen. Deretter masjerer han avgårde for å beleire Borsippus. Men Nabonnedus går ut av byen og overgir seg til Kyros. (Berossus side 6)

Jeremia 50
58. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babylons mur, den brede, skal rives ned til grunnen. Og dets porter, de høye, skal brennes opp med ild. Så sliter da folk for det som blir gjort til ingenting, og folkene arbeider seg trette for det som blir gitt til ilden.

Etter dette går Kyros til angrep på Egypt. (Herodotus 1. bok 153) Farao blir drept, og egypterne blir ført bort i fangenskap, i 40 år. (Esekiel 29,2-16)

Jesaja 45
13. Jeg har vakt ham opp i rettferdighet, og alle hans veier vil jeg jevne. Han skal bygge opp min by og løslate mitt bortførte folk, ikke for betaling og ikke for gave, sier Herren, hærskarenes Gud.
14. Så sier Herren: Egyptens gods, Nubias fortjeneste, og Sabeernes selvstore menn, skal gå over til deg, og deg skal de tilhøre. Deg skal de følge, og i lenker skal de gå. For deg skal de kaste seg ned, og deg skal de bønnfalle: Bare hos deg er Gud, og det er INGEN ANNEN, Gud.

Etter dette går Kyros østover igjen, og tar Karmania. Og så setter han Nabonnedus, fra Babylon, til å styre dette fyrstedømmet. (Berossus side 6) Når vi ser på de land som var underlagt Darios da han overtar riket, så finner vi flere land, som Kyros måtte ha tatt. Og da har vi Parthia, Margiana, Sattagydia (Darios Inskripsjon ved Behistun Colonne 2 par 2.) som ligger i dagens Iran. Og i følge Esters bok gikk Darios’ rike fra India til Nubia.

Så går han til krig mot Skytherne, nord for det kaspiske hav. (Herodotus 1. bok 201) Skythernes dronning hette Tomyris og var enke, så Kyros sendte bud til henne om hun ville gifte seg med ham. Men hun takket nei og sa at det var bare landet hennes han ville ha. (Herodotus 1. bok 204) Etter råd fra Krøsus stelte de istand en stor fest på andre siden av elven, Araxes (Som befinner seg mellom Svartehavet og Det Kaspiske hav), og drog seg tilbake. Da hæren til Skytherne kom, beygnte de på et festmåltid og ble gode og fulle. Så kom Kyros med hæren sin og slo dem ned, og tok dronningens sønn, Spargapises, til fange. Spargapises tok livet av seg selv, og dronningen ville ha hevn. I slaget som fulgte, ble Kyros tatt til fange og korsfestet. (Diodor på Sicilia 2. bok XLIV) Kyros hadde da regjert i 29 år. (Herodotus 1. bok 207-208 og 211-214)

Se også: Nabonnedos

Å.L.