Kambyses

 

Hans far hette Kyros, som var sønn av Kambyses, som var sønn av Kyros.(Herodotus 3, bok 1) (Herodotus 1. bok 111)
Og hans mor hette Cassandane, og var datter av Pharnaspes, fra den persiske stammen Achaemenidae. (Herodotus 3. bok 2) (Herodotus 2. bok 1)

Det vi kjenner til av hustruer er:

Phaedima, datter av Otanes, sønn av Pharnaspes (Herodotus 3. bok 68)
Nitetis, datter til Farao Hofra (Apries) (Herodotus 3. bok 1)
Atossa, søster til Kambyses (Herodotus 3. bok 88)
ukjent datter av Kyros, søster til Kambyses (Herodotus 3. bok 32-33)

Kambyses var 39 år gammel da hans far, Kyros, inntok Mediariket og tok over styringen av riket (Daniel 6,1 + Josefus side 188 – Herodotus 1. bok 214) Da han hadde passert 60 år, satte Kyros han som medregjerende i riket. Det var 1,5 år før de tok Babylon. (Daienl 6,1+Josefus side 188 – Herodotus 3. bok 66)

I Daniels bok (Daniel 6,1-2 og Daniel 8,1-3 og 20) kan vi se at han kom samtidig med Kyros og inntok Babylon. Da Babylon ble tatt overtok Kambyses styret av dette riket. (Daniels bok 6,1-2) Det er Kambyses som blir kalt Darius i Daniels bok 6,1. ( elshaddai.no/tiden-i-persiariket/ )

Vi kan se litt her hvordan det foregikk når Kyros tok Babylon.

Jesaja 43
14. Så sier Herren, deres gjenløser, Israels Hellige: For deres skyld sender jeg mitt bud til Babylon og lar dem alle sammen flykte nedover elven. Jeg lar Kaldeerne flykte på de skip som var deres lyst.

Jeremia 25
12. Men når 70 år er til ende, da vil jeg hjemsøke kongen i Babylon og folket der, sier Herren, for deres ugjernings skyld. Og jeg vil hjemsøke Kaldeernes land og gjøre det til evige ørkener.
13. Og jeg vil la komme over det land alle de ord som jeg har talt om det, alt det som er skrevet i denne bok, det som Jeremia har profetert om alle folkene.
14. For mange folk og store konger skal gjøre også dem til slaver. Og jeg vil gjengjelde dem etter deres henders verk.

Jeremia 50
29. Kall skytterne sammen mot Babylon; alle dem som spenner bue! Slå leir mot det rundt omkring, og la ingen slippe unna! Betal det etter dets gjerninger, og gjør mot det i alle deler som det har gjort, for mot Herren har det opphøyet seg, mot Israels Hellige.
30. Derfor skal dets unge menn falle på dets gater, og alle dets krigsmenn skal tilintetgjøres på den dag, sier Herren.
31. Se, jeg kommer over Sadon (overmot), sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud. For din dag er kommet, den tid da jeg hjemsøker deg.
32. Og Sadon skal snuble og falle uten å ha noen som reiser det opp. Og jeg vil sette ild på dets byer, og den skal fortære alt rundt omkring det.

57. Og jeg vil gjøre deres høvdinger, dets vise menn, dets statlige oppsynsmenn, dets landshøvdinger, og dets kjemper, fulle, og de skal falle i en evig søvn og ikke våkne, sier Kongen, han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
58. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babylons mur, den brede, skal rives ned til grunnen. Og dets porter, de høye, skal brennes opp med ild. Så sliter da folk for det som blir gjort til ingenting, og folkene arbeider seg trette for det som blir gitt til ilden.

Jeremia 51
1. Så sier Herren: Se, jeg vekker opp en ødeleggende ånd mot Babylon og mot Leb-Kamais innbyggere.
2. Og jeg sender fremmede imot Babylon. De skal kaste det som korn og tømme dets land, for de skal overfalle det fra alle kanter på ulykkens dag.
3. Mot den som spenner bue, skal bueskytteren spenne sin bue, og mot den som er så stor i sin brynje. Spar ikke på dets unge menn, og slå hele dets hær med bann!
4. Og drepte menn skal falle i Kaldeernes land, og gjennomborede menn på dets gater.

11. Gjør pilene blanke, og grip skjoldene, for Herren har vakt opp Mediakongens ånd. For mot Babylon er hans tanke rettet, og han vil ødelegge det. For det er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.

56. For over det, over Babylon, kommer en ødelegger. Dets kjemper blir fanget, og deres buer blir knekket, for Herren er en gjengjeldelsens Gud. Han lønner og han gjengjelder.

Daniel sier at han var i Babylon helt til Kyros 1. regjeringsår. (Daniel 1,21) Og så sier han at Darius (Kambyses) mottok riket da Belsasar ble drept. (Daniel 5,30 og 6,1-2) (Daniel 9,1-2) Igjen kan man se at Kyros og Kambyses regjerte samtidig. ( elshaddai.no/tiden-i-persiariket/ )

Mens Kambyses var i Ebaktana ville han gifte seg med datteren av Farao Amasis. Han sendte bud til Amasis om å få datteren hans til ekte. Amasis tok datteren til den avdøde Farao Hofra og sendte henne, som sin egen datter, til Kambyses. Da Kambyses ble klar over dette, ville han ha hevn over Amasis. (Herodotus 3. bok 1)

Kambyses var ingen strateg slik Kyros var, og kunne ikke ha planlagt noen invasjon av Egypt. Det ser du på hans krigstog mot Etiopia. På denne krigsferden hadde han ikke nok mat til krigsfolkene, så de begynte å spise gress og annen vegetasjon for å holde seg i live. Til slutt begynte de å spise hverandre. Først da snudde Kambyses om og drog tilbake til Egypten. Han var like hensynsløs som sin farmors far, Astyages. (Herodotus 3. bok 25)

Så det var Kyros som planla og utførte strategien. ( http://elshaddai.no/kyros/ ) En flyktning fra hæren i Egypt hadde kommet til Kambyses og gitt han råd om å oppsøke Araberne, for å få dem til å lede dem gjennom ørkenen. (Herodotus 3. bok 4) Kyros sendte en flåte av skip fra Samos mot Egypt. Disse gjorde ingen krigshandlinger. (Herodotus 3. bok 44-45) (Så jeg vil tro at dette var for å avlede oppmerksomheten til hæren som kom landveien igjennom ørkenen.) (Herodotus 3. bok 5-9) (Hvis de Egyptiske hærene hadde gått ombord i sine skip og dratt ut på havet, hadde det vert en lettere oppgave å beseire de som var igjen på land). Amasis døde før den persiske hæren nådde Egypt, og hans sønn, Psammenitus, tok over som Farao. Og Psammenitus lå med sin hær der hvor Nilen renner ut i havet. Etter en stund med krig, rømmer Faro, og Egypterne, på skip, til byen Memphis. Memphis blir beleiret, og de egyptiske leiesoldatene velger å overgi seg, av frykt for at deres lands skjebne. (Herodotus 3. bok 10-13) Etter at Farao, Psammenitus, var tatt til fange, prøvde han seg på et opprør mot perserne. Kambyses tvang ham da til å drikke okseblod, som forårsaket hans død. (Herodotus 3. bok 15)

Kyros tar med seg egypterne som slaver og bortfører dem fra Egypten.

Jesaja 45
13. Jeg har vakt ham opp i rettferdighet, og alle hans veier vil jeg jevne. Han skal bygge opp min by og løslate mitt bortførte folk, ikke for betaling og ikke for gave, sier Herren, hærskarenes Gud.
14. Så sier Herren: Egyptens gods, Nubias fortjeneste, og Sabeernes selvstore menn, skal gå over til deg, og deg skal de tilhøre. Deg skal de følge, og i lenker skal de gå. For deg skal de kaste seg ned, og deg skal de bønnfalle: Bare hos deg er Gud, og det er INGEN ANNEN, Gud.

Herodotus forteller også om denne bortførelsen av egypterne. (Herodotus 7. bok 1-4) Dette skjedde 1 år etter at de hadde tatt Babylon. ( http://elshaddai.no/tiden-i-persiariket/ )

Mens Kyros drar hjem for å planlegge krigen mot Skythia, planlegger Kambyses en krig mot Kartago, Ammoniakk, og Etiopia. (Herodotus 3. bok 17) Krigsflåten, som bestod av fønikere, ville ikke dra til krig mot Kartago, fordi de hadde pakter som de hadde inngått med dem. Kambyses godtok dette, og dermed ble det ingen krig mot dem. (Herodotus 3. bok 19)  Hæren som ble sent mot ammoniakkene ble begravd i en sandstorm. (Herodotus 3. bok 26) Og Kambyses måtte avbryte marsjen mot Etiopia og vende tilbake, på grunn av matmangel. (Herodotus 3. bok 25)  Han hadde også en krig mot grensetraktene til Etiopia. (Herodotus 3. bok 97) Og når Darios overtar riket, så ser vi i Esters bok at riket går fra india til Nubia (Sudan og Etiopia). Så han må ha klart å ta Nubia.

Kambyses belønnet folk for det som var bra, man han var veldig hard mot dem som gjorde feil. En av dommerne hans tok imot bestikkelse for å gjøre en urettferdig dom. Da dette ble kjent for Kambyses, tok han å drepte han, flodde ham, og satte skinnet som antrekk på en stol. Så lot han dommerens sønn sitte på den, som dommer. Og så han bad sønnen om å huske på hvilket sete han satt på. (Herodotus 5. bok 25)

I det 5. regjeringsåret av Kambyses mottar han et brev fra de i Samaria hvor de klager på Jødene.

Jødene begynte å bygge på templet i det 2. året etter at de var kommet tilbake til Jerusalem. (Esras bok 3,8-10) Og de bygget 3,5 år på templet under Nidin-Bél sitt styre. (Esras bok 6,15) – (Haggai 1,15) = 3,5 år og Josefus sier at de bygget på templet i 7 år (Josefus side 190) Da må byggearbeidet ha stoppet etter 3,5 års arbeide under Kambyses. Altså ble arbeidet på templet stanset i hans 5. regjeringsår.

Josefus sier at dette brevet var sendt til Kambyses (Josefus side 188) og her er svarbrevet som Kambyses sender tilbake til dem i Samaria, som gjør at arbeidet på templet stanses.

Esras bok 4
17. Da sendte kongen svar til rådspartimannen Rehum og Statssekretæren Simsai og deres embetsbrødre, som bodde i Samaria og ellers i landet på andre siden av elven: Fred, og så videre.
18. Det brev dere har sendt oss, er nøye blitt lest opp for meg.
19. Jeg har gitt befaling til å granske etter, og vi har funnet at denne by fra gammel tid har satt seg opp mot kongene, og at frafall og opprør har funnet sted der.
20. Mektige konger har rådet over Jerusalem, og de har hersket over alt land på andre siden av elven. Og der ble gitt dem skatt, toll, og veipenger.
21. Så gi nå befaling til å hindre disse menn, så denne by ikke blir bygget opp igjen, før det kommer befaling fra meg.
22. Og ta dere i vare for å gjøre dere skyldige i feilgrep i denne sak, så skaden ikke skal bli verre og kongene lide tap!
23. Så snart avskriften av dette brev fra kong Artaxerxes var blitt opplest for Rehum og Statssekretæren Simsai, og deres embetsbrødre, drog de straks til Jødene i Jerusalem og hindret dem med vold og makt.
24. Da stanset arbeidet på Guds hus, og det ble ingenting gjort med det før i det 2. år av Perserkongen Darius’ regjering.

Her nevner han kongene i flertall. Og da levde altså Kyros i det 5. regjeringsåret også. Og Josefus sier at Kambyses regjerte over Babylon i 6 år. (Josefus side 188)

Smerdis, hans bror, reiste hjem til Persia, og Kambyses sendte en etter ham, som sørget for å få han drept. (Herodotus 3. bok 30)  Han giftet seg med 2 av sine søstre (Herodotus 3. bok 31-32) Men han var voldsom mot den ene søsteren sin så hun aborterte og døde. (Herodotus 3. bok 32)  Og han drepte 12 persere uten grunn. (Herodotus 3. bok 35) Kambyses forøkte også å drepe Krøsus, men hans tjenere skjulte han. (Herodotus 3. bok 36)  Senere er Kambyses glad for at Krøsus overlevde, men dreper tjenerne som skjulte han. (Herodotus 3. bok 36) Han gikk også inn i templet til guden Vulcan og brente avgudsbildene. (Herodotus 3. bok 37) Dette gjorde han mens han bodde i Memphis. (Herodotus 3. bok 37)

(Disse tingene hadde han ikke gjort hvis Kyros hadde levd, så det må være etter at Kyros var død at dette hendte.)

Mens Kambyses var i Egypt, var det 2 brødre som ville overta styret av Persia. Den ene lignet på Smerdis, og gav seg ut for å være ham. (Herodotus 3. bok 61)  Kambyses blir fratatt riket av disse to. (Darios Inskripsjon ved Behistun, Column 1, par 12)  Da reiser han til Susa for å ta disse to, men på hjemveien får han sitt eget sverd i låret, og det går koldbrann i såret. Så han dør i Ebaktana i Syria, hvor byen hadde det samme navn som byen han bodde i, i Media (Herodotus 3. bok 61-66)

 

 

Å.L.

Print Friendly, PDF & Email
Posted on: 24. oktober 2021Elshaddai

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *