Oha

Oha er nok navnet hans (Curtius Rufus 6. bok 2,7) 
Da Darios bare er en tittel, og disse titlene går om hverandre, så er dette samme person. Han blir også kalt Ahasverus og Artaxerxes (http://elshaddai.no/tiden-i-persiariket/)

Hans far var guvernør av borgen Susa. (Horodotus 3. bok 70) og hette Hystaspes (Herodotus 7. bok 11)
Hystaspes var: sønn av Arsames, sønn av Ariaramnes, sønn av Teispes, sønn av Kyrus, sønn av Kambyses, sønn av Teispes, sønn av Achaemenes (Herodotus 7. bok 11)

Oha jobbet som livvakt for Kambyses, (Herodotus 3. bok 139)
Som konge regjerte han i 36 år, men neste konge begynte i hans 35. regjeringsår (Herodotus 6. Bok 98 / 7. Bok 4)

Hans brødre hette:
Artabanus (Herodotus 4. bok 83 / 7. bok 11)
Artanes (Herodotus 7. bok 224)
Otanes (Herodotus 7. bok 82)
Artaphernes (Herodotus 5. bok 25 og 30)

Ohas koner med sønner:
Vasti, datter av Gobryas, hadde 3 sønner (Herodotus 7. bok 2) (Esters bok 1,9) (Dronning Vasti)
     Sønner: Artabazanes (Herodotus 7. bok 2)
                   Ariabignes (Herodotus 7. bok 97) (Herodotus 8. bok 89)
                   ?
Atossa, dattar av Kyros, hadde 4 sønner (Herodotus 7. bok 2)
     Sønnner: Xerxes (Herodotus 7. bok 2) (Nidin-Bél (Ochus) http://elshaddai.no/nidin-bel/)
                     Hystaspes (Herodotus 7. bok 64)
                     Masistes (Herodotus 7. bok 82) (Herodotus 9. bok 107, 111)
                     Achaemenes (Herodotus 7. bok 97)
Artystone, datter av Kyros (Herodotus 3. bok 88)
      Sønner: Arsamenes (Herodotus 7. bok 69)
                    Gobryas (Herodotus 7. bok 72)
Parmys, datter av Smerdis, kyros sønn (Herodotus 7. bok 78)
       Sønner: Ariomardus (Herodotus 7. bok 78)
Phratagune, datteren til Artanes (Herodotus 7. bok 224)
       Sønner: Abroomes (Herodotus 7. bok 224)
                     Hyperanthes (Herodotus 7. bok 224)
Phaedima, datteren til Otanes, sønn av Sisamnes (Herodotus 3. bok 88) (Herodotus 3. bok 68)
Hadassa, Abiha’ils datter (Esters bok 2,7 og 9,29)  (Dronning Ester)
En datter kalt Sandauce (Themistokles av Plutarch)

Hans vei til tronen
Median Patiseithes, etterkommer av Magus, og hans bror Smerdis, forsøkte å overta kongedømmet etter Kyros’ død. Kambyses hadde drept sin bror Smerdis, og Magusen Smerdis lignet på Smerdis, Kyros’ sønn. Kyros hadde tidligere skåret ørene av på Magusen Smerdis som straff for en forbrytelse han hadde gjort. Og nå gav han seg ut for å være Smerdis Kyros’ sønn og avsatte Kambyses. Kambyses døde på vei til Susa og de 7 som tok å drepte disse falske folkene, var: Oha, Otanes, Gobryas, Intaphernes, Megabyzus, Aspathines, og Hydarnes. Dette skjedde den 10.07 etter den gamle persiske kalenderen. (Behistun-Inskripsjon Colonne 1 par 11-13) Etter dette var det Oha som ble valgt til konge. (Herodotus 3. bok 61-88)

1. år
Darius satte 20 satraper til å innhente skattepenger til kongen (Hotodotus 3. bok 89-96) Men det var en mann som hette Natitabirus, og kalte seg Nebukadnesar, som gjorde opprør mot Darios. Da Darios drog til Babylon for å ta han, var det 9 andre land som gjorde opprør mot kongen. (Behistun-Inskripsjon Colonne 2 par 2.) Og han kjempet 19 slag imot opprørere. (Behistun-Inskripsjon 4 par 2.)  Atrines hette han som gjorde opprør i Susiana, han ble tatt til fange og drept. (Behistun-Inskripsjon Colonne 1 par 16-17) Så kjempet han mot Natitabrius ved Tigris. Han bygget flåter og kom over på den andre siden. Der slo han fienden en gang, og så gikk han videre og slo dem igjen ved byen kalt Zázána, ved Eufrat. Fienden ble drevet ut i Eufrat og elven tok dem. Men Natitabrius kommer seg videre på hest til Babylon. (Behistun-Inskripsjon Colonne 1 par 18-19) Martius hette han som gjorde opprør i en by i Persia kalt Cyganaca. Da Oha beveget hæren i den retningen, tok folket i byen og drepte han. Og Phraortes, en fra Media, reiste seg opp i staten Media og gjorde seg til konge. Oha sendte da Hydarnes med noen tropper til Media, og slo Phraortes og hans hær. (Behistun-Inskripsjon Colonne 2 par 3-6) (Herodotus 1. bok 130) Og videre sendte kongen Dadarses med tropper til Armenia, for å slå ned opprøret der. Det ble 3 slag før opprøret var slått ned der. (Behistun-Inskripsjon Colonne 2 par 79)
     Oroetes, guverrnøren av Sardis hadde drept Polycrates, fyrsten av Samos, og kongen ville hevne ham. Bagaeus, sønn av Artontes, tok på seg oppgaven. Han tok med seg en del brev og gav et og et brev til livvakten til Oroetes for å se hvor langt de ville gå i lydnad mot kongen. Da han så at de var mer lydige mot kongen enn mot Oroetes, gav han dem et brev med ordre om å drepe Oroetes. Så hans egen livvakt drepte ham. (Herodotus 3. bok 120-128)
     Mens Darios satt på sin kongetrone, kom det en som sa at han være kongens velgjører. Og det viste seg at denne personen hadde gitt Darios en kappe mens Darios var livvakt for Kambyses i Egypt. Denne mannen hette Syloson og var bror til Polycrates. Og nå kom han til kongen for å få herredømmet over Samos. Kongen sendte Otanes med noen tropper til Samos. Maeandrius, som rådet over byen, valgte å gi den til perserne. Men hans bror gjorde opprør og fikk drept flere av perserne. Dette førte til at perserne drepte mange, og tok til fange en del av folket. Og Maeandrius selv flyktet til Lacedaemon. Deretter fikk Syloson byen. (Herodotus 3. bok 139-149) Men Babylon fortsatte med sitt opprør.

2. år
Så sendte han Vomises med noen tropper til Syria og slo ned opprøret der. (Behistun-Inskripsjon Colonne 2 par 1011) En viss mann ved navn Sitratachmes, fra Sagatian, gjorde opprør og sa: «jeg er kongen av Sagartia». Darius sendte da en arme av persere og mediere mot ham, med Camaspates som leder for hæren. Han slo hæren til Sitratachmes, tok Sitratachmes, og brakte ham for kongen. Kongen tok å kappet av nese og ører på han, og holdt han lenket til sin dør. Senere korsfestet han Sitratachmes ved Arbela. (Behistun-Inskripsjon Colonne 2 par 14)  Parthia og Ilyreania gjorde opprør mot kongen. Og kongen sendte sin far, Hystaspes, med en hær, som slo ned opprøret. (Behistun-Inskripsjon Colonne 2 par 16)
     En mann ved navn Phraates, fra Margiana, gjorde opprør mot kongen. Kongen sendte da Dadarses med en hær og slo han. Da overgav provinsen Bactria seg til meg. (Behistun-Inskripsjon Colonne 3 par 3-4Veisdátes var en mann fra Tárba, i Persia, som også gjorde opprør og sa at han var Smerdis, Kyros’ sønn. Og fikk flere persere til å gå over til han. Artabanus drog avgårde med en hær og slo ham. Veisdátes rømte da til Pissiachádá og fikk samlet sammen en ny hær. Så møttes de ved fjellet Parga og hæren til Veisdátes ble fullstendig beseiret. Artabanus tok dem med til kongen i Chadidia, og der tok kongen å spiddet dem. (Behistun-Inskripsjon Colonne 3 par 58)
     Veisdátes hadde også sendt en hær imot Vibánus, en av kongens satraper i Arachotia. Det kom til krig ved byen Capiscania, men opprørshæren ble slått ned. Men krigen var ikke over. Det ble et nytt slag i distriktet Gadytia, men ble slått ned igjen. (Behistun-Inskripsjon Colonne 3 par 910)

Da et år og syv måneder var gått i krigen mot Babylon, var Darius og hæren hans ganske trette, og fant ut at de på ingen måte kunne ta byen. (Herodotus 3. bok 151-152)

3. år
Zopyrus, sønn av Megabyzus, kommer opp med en plan for å ta byen. Han skar av seg nese og ører, gikk til kongen og bad han å følge hans plan. Så gikk han til Babylon og sa at kongen av Persia hadde behandlet han på denne måten. Videre fortalte han dem at han kjente til kongens planer. Da kongen gjorde som Zopyrus hadde sagt, kunne folket i Babylon se at det stemte det han sa. Etter en tid stolte befolkningen på Zopyrus og gav han nøklene til portene. Mens Darios angrep byen åpnet Zopyrus portene og lot perserne slippe inn. Darios tok byen, drepte deres ledere, rev ned en del av muren, og ødela protene. Så etter ytterlige 2 måneder, var byen tatt. Darios hedret Zopyrus høyt for dette og han gav ham byen. Og så satte kongen Zopyrus’ sønn til å styre i Egypt. (Herodotus 3. bok 153-160)  (Behistun-Inskripsjon Colonne 3 par 13-14)
     Etter dette gjorde kongen en fest som varte i 180 dager. (Esters bok 1,3-4)  På den 7. dag i festen, da han var vel til mote av vinen, ville han vise frem dronning Vasti for dem, men dronningen nektet å komme. Kongen, og hans fyrster, gjorde da et påbud om at hun aldri mer skulle komme å vise seg for kongens øyne. (Esters bok 1,9-22)  I dette året begynner han også byggingen på Persepolis,  (Kronologi av IranicaY IRANIAN) men det var Kyros som grunnla denne byen. (Curtius Rufus 5. bok 6,10-7,12)
     Da en stund var gått kommer Atossa, Kyros datter, med et forslag til ham, om å erobre mer land. Oha blir glad og sier at det har han tenkt på en stund. Og så satte han igang med forberedelsene for å ta Skythia(Herodotus 3. bok 134)  Hans bror, Artabanus, forsøker å få han til å avstå fra krigen mot Skythia, men Darius ville ikke. (Herodotus 4. bok 1 og 83) (Herodotus 7. bok 20-21)  Darius sendte bud, og fikk bygget en bro over Bosporos, (Sundet ved Istanbul hvor Svarte-havet renner ut til Marmara-havet) for at hæren kunne passere og komme videre til Skyhtia (Herodotus 4. bok 85)

4. år
Darius samler sammen er hær på 700 000 mann og en marine på 600 skip (Herodotus 4. bok 87)  Og ordner med forsyninger til krigen, mens broen bygges over Bosporos. (Herodotus 4. bok 85-97)

5. år
Etter at forberedelsene hans var fullført, førte Darios hæren sin fra Susa. (Herodotus 4. bok 1 og 83-) Da han nådde broen ved Bosporos, gikk han ombord på et skip og seilte til Cyanene der han satte seg i templet. Og etterpå undersøkte han Pontus. (Herodotus 4. bok 85)  Da han var ferdig med undersøkelsen, seilte Darius tilbake til broen, som var konstruert for ham av en samer ved navn Mandrocles. Han undersøkte også Bosporos og reiste to søyler av hvit marmor ved bredden, hvorpå han skrev navnene på alle nasjonene som dannet hæren hans, – på den ene søylen på gresk, på den andre med assyriske tegn. (Herodotus 4. bok 87) 
     Så beordret han folkene fra Iona å seile til munningen av Ister (Dnestr i Ukraina), og bygge en bro over elven, (Herodotus 4. bok 89)  mens han selv gikk landeveien gjennom Thrakia med hæren. Etter Herodotus’ beskrivelser, på hvor langt man gikk på en måned, skulle Darius ha brukt ca 4 måneder til elven Ister. (Herodotus 4. bok 86) (Herodotus 4. bok 101) (Herodotus 5. bok 53)  Ettet at han hadde passert Ister, gir han dem beskjed om å beskytte broen i 60 dager. (Herodotus 4. bok 98, 133)  Broen var gjort av båter (Strabo 7. bok 3)   Skytherne velger å trekke seg tilbake, og Darios følger etter med sin hær. Helt til de kommer til en ørken i Getæ. (Strabo 7. bok 3) Der bygger han 8 fort for hæren sin. (Herodotus 4. bok 124) 
     Skytherne trekker ut tiden og det nærmer seg vinteren. Når Skytherne møter opp med sin hær, begynner tiden å bli knapp for Perserne. Frykten tar Darius da han ser Skythernes mot. Han lar teltene og de syke være igjen, og han legger av gårde om natten mens bålene brenner. (Herodotus 4. bok 134-136) Strabo nevner at de holdt på å slippe opp for vann, og at det var derfor han returnerte med hæren. (Strabo 7. bok 3)  Etter at Darius hadde passert Thrakia, nådde han Sestos i Chersonese, hvorfra han krysset ved hjelp av sin flåte til Asia, og etterlot en perser, kalt Megabazus, som sjef på europeisk side. (Herodotus 4. bok 143)  Her krysser Kongen, og hans menn, Hellespont. Og de som er igjen i Thrakia, bygger en garnisonsby kalt Doriscus (Herodotus 7. bok 59) Kongen og de som er med ham, drar til Sardes og overvintrer der. Herfra sender han beskjed til Megabazus om å gå til krig mot Paeonia. (Herodotus 5. bok 11-14)  Da kongen og hæren var på vei til Skythia i gjennom Thrakia, tok de noen Thrakiske byer, (Herodotus 4. bok 93)  og nå hadde Megabazus fått i oppgave å ta hele Thrakia. (Herodotus 5. bok 2)

6. år
Megabazus mente at Histiaeus bare ville værte til bry for han, så han bad kongen om å finne på en løsning. Så kongen inviterte Histiaeus med til Susa for å bli hans rådgiver. Og det var han villig til. Da ble han med kongen på en 3 måneders marsj tilbake til Susa. (Herodotus 5. bok 23-25) (Herodotus 5. bok 53)  Før kongen drar fra Sardes, setter han sin bror, Artaphernes, som guvernør i byen. (Herodotus 5. bok 25)  Og Otanes stod under Megabazus i komando. Han tok byene Byzantium og Chalcidon, deretter Antandrus i Troas og den neste var Lamponium. Dette gjorde han fordi disse hadde nektet å slutte seg til kongens hær mot Skythia. (Herodotus 5. bok 26-27)
     Da noen tid var gått, begynte kongen å lengte etter dronning Vasti. Hans tjenere sa da at det skulle letes etter noen vakre jomfruer, til kongen, som kunne ta dronningens sted. I denne forbindelse ble også Hadassa, Abiha’ils datter hentet. Hennes foreldre var døde, men hun hadde blitt tatt hånd om av sin onkel, Mordekai. Og det er hun som også heter Ester, og var Jøde. I 6 måneder skulle hun salves med myrraolje, og 6 måneder med velduftende saker, og med andre salver for kvinner, før hun kunne gå inn til kongen. (Esters bok 2,1-12)  Den jenta kongen fant behag i, skulle bli dronning.

7. år
Da det for andre gang ble samlet sammen jomfruer, satt Mordekai i kongens port. Da ble Bigtan og Teres, to av de hoffmenn som holdt vakt ved dørterskelen hos kongen, vrede på kong Ahasverus (Darius) og søkte å legge hånd på ham. Dette fikk Mordekai kunnskap om, og han fortalte det til Ester. Og Ester sa det til kongen på Mordekais vegne. Saken ble gransket. Og da det viste seg at det var så, ble begge hengt i en galge. Dette ble skrevet opp i krønikeboken for kongens øyne. (Esters bok 2,19-23)  Ester ble hentet til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den 10. måned (etter jødisk kalender), det er måneden tebet, i hans 7. regjerings år. Kongen fikk Ester mere kjær enn alle andre kvinner. Hun vant forkjærlighet og skjønnhet hos ham fremfor alle de andre jomfruer. Han satte en kongelig krone på hennes hode og gjorde henne til dronning i Vastis sted. Og kongen gjorde et stort selskap for alle sine fyrster og tjenere til ære for Ester, og han bevilget landområdene ettergivelse av skatter og delte ut gaver, som det sømmet seg for en konge. (Esters bok 2,16-18)

8. år
Enkelte av de rike mennene var blitt forvist fra Naxos av fellesskapet, og etter deres forvisning hadde de flyktet til Miletus. Aristagoras, sønn av Molpagoras, nevøen og også svigersønnen til Histiaeus, som fremdeles ble holdt av Darius i Susa, var tilfeldigvis regent over Milet, på tidspunktet for deres komme. De henvendte seg til Aristagoras og ba ham om å gi dem slik hjelp som hans evne tillot, i håp om å gjenopprette landet deres. Aristagoras var venn med Artaphernes, som var bror til kongen. Så han drog til Sardes og la saken frem for ham. Artaphernes gikk med på dette og lovet han 200 skip, med mannskap, etter at kongen hadde godkjent det. Og så skulle de sette segl til våren. (Herodotus 5. bok 28-32)

9. år
Artaphernes satte Megabates til komandant på flåten. De seilte ut fra Hellespont, men ble liggende ved Chios for å vente på nordavind. Ved denne tiden hadde Megabates en inspeksjon på skipene og ble rasende på en skipper for hans mangler. Megabates tok denne skipperen og presset hodet hans i gjennom et av hullene på skipet. Men denne skipperen var venn av Aristagoras, så Aristagoras gikk og fikk ham løs. Da Megabates bebreidet Aristagoras for innblanding i hans ordrer, valgte Aristagoras å sende avgårde en båt om natten for advare dem på Naxos. Byen hadde da forberedt seg slik at de ikke finn inntatt den. Perserne beleiret byen i 4 måneder, men det hjalp ikke. Etter dette seilte perserne tilbake til fastlandet. Nå fant Aristagoras seg ute av stand til å innfri sine løfter til Artaphernes. Han ble til og med hardt presset for å imøtekomme påstandene om at han var ansvarlig for lønnen til troppene. På dette tidspunktet kom det en mann, som var sendt av Histiaeus, hvor han ble bedt om å gjøre opprør mot perserne. Aristagoras samlet sammen sine venner og rådførte seg med dem. De anbefalte å gjøre opprør. Så reiste Aristagoras til Spartas konge, Cleomenes, for å få han med i opprøret mot perserne. Det var en reisetid på 3 måneder en vei. Men Cleomenes takket nei til dette og Aristagoras reiste tilbake. (Herodotus 5. bok 32-54)

10. år
Alt dette gjorde Histiaeus fordi det irriterte ham veldig å bli holdt i Susa, og fordi han hadde et sterkt håp om at hvis det brøt ut problemer, ville han bli sendt ned til kysten for å dempe dem. (Herodotus 5. bok 35)  I Milet ble det avtalt at noen av dem skulle seile til Myus, der flåten hadde ligget, siden den kom tilbake fra Naxos, og forsøke å gripe kapteinene som hadde dratt dit med fartøyene. (Herodtous 5. bok 36) Dette oppdraget tilfalt Iatragoras, og han tok dem med svik. For å få med seg folket, bekjentgjorde Aristagoras at han la ned sitt eget herredømme over Milet. (Herodotus 5. bok 37)  Folk fra Iona gjorde nå opprør mot sine ledere, som kongen hadde satt til å styre byene, og de drepte noen av dem. (Herodotus 5. bok 38)  Selv om kong Cleomenes hadde sagt nei til å hjelpe Aristagoras, så sa Athenerne ja, og de sendte 20 skip. (Herodotus 5. bok 97) Aristagoras hadde laget en plan for å irritere kongen, så han sendte sin bror med hæren og angrep Sardes. (Herodotus 5. bok 98-99)  Hæren klarte å komme inn i Sardes og fikk tatt byen, og satt fyr på den. Kongens bror, Artaphernes, klarte seg og perserne fikk drept mange av deres motstandere. Da dette budskapet nådde kongen, sendte han Histiaeus for å bringe orden i sitt eget folk. (Herodotus 100-108) Etter dette begynner Perserne å brenne de greske templene. (Herodotus 5. bok 102) Nå ble det en sjøkamp ved Salamis som perserne tapte. Men perserne beleiret byene på Kypros, og inntok dem. (Herotodus 5. bok 112-126)  I denne krigen ble Aristagoras drept. (Herodotus 6. bok 1)  Da Histiaeus kom til Sardes, ble han konfrontert med at det var han som var mannen bak opprøret, av Artaphernes. Etter dette flyktet Histiaeus og valgte å fortsette opprøret. (Herodotus 6. bok 1-2)

11. år
I susa satte kongen Haman, en amalekitt,  til å styre riket, og gav han rang nest etter seg selv. (Esters bok 3,1) (Josefus side 197) Histiaeus seilte til Hellespont og la beslag på alle skip som seilte forbi, med mindre de erklærte seg klare til å adlyde hans ordre. (Herodotus 6. bok 5) Slik skaffet han seg 305 skip som han gikk til krig mot perserne med. Og de hadde 600 skip. En del av flåten til Histiaeus gjorde opprør, og drog bort. I sjøslaget, som fulgte, var det perserne som vant. (Herodotus 6. bok 8-18)   I Susa ville ikke Mordekai bøye seg for Haman og det irriterte ham. Og det er kanskje ved denne tid at de mottar klage, på jødene, fra samariatnerne. (Esras bok 4,6)  Haman går i hvertfall til kongen og sier at det er et folk, som bor blant flere folk, og som ikke følger kongens lover. Og han sier videre at det ikke sømmer seg for dem at de får leve videre. Han skulle også kunne bringe ti tusen talenter (432.000kg) sølv, til å legge i kongens skatterom, ved å ta dem. Kongen godkjente dette, og lot ham gjøre ferdig en ordre, for å sende ut til alle landområder. (Esters bok 3,8-15)

12. år
Den 13.01 (etter jødisk kalender) drog alle budbærerne ut med skrivelsen til alle land og riker. Og brevet sa at den 13.12 skulle alle jødene overgis til plyndring og drepes, både unge og gamle. (Esters bok 3,12-13) Da Mordekai fikk vite alt som hadde hendt, sønderrev han sine klær, kledde seg i sekk og aske, og gikk ut i byen under høye klagerop. Det samme gjorde jødene i de andre distriktene. (Esters bok 4,1-3) Ester får etterhvert vite om dette av Mordekai. Da begynner hun en faste, og så går hun inn til kongen. Det kunne hun miste livet for, hvis hun ikke var tilkalt. (Esters bok 4,16-17) Men kongen tok vel imot henne, og hun inviterte kongen og Haman til et gjestebud hun hadde stelt istand. (Esters bok 5,4)  I selskapet ber hun for sitt liv og for sitt folks liv. Kongen er forbauset og spør hvem som har dristet seg til å ville gjøre en slik udåd. Hun forteller at det var Haman. Da ble kongen vred. (Han skjønte nok da at han hadde blitt lurt) Tidligere hadde Haman fått laget en 22 meter høy galge som han skulle henge Mordekai i. Nå ble han selv hengt i den galgen. (Esters bok 7,1-10)  Så fikk Mordekai komme frem for kongen og Ester fortalte ham hva han hadde betydd for henne. Det var da gått 97 år siden han ble ført bort fra Israel, ved Nebukadnesar. (Esters bok 2,6 og 3,7 og 8,9) + (Jeremia 29,10) + (2.Kongebok 24,8-18) + (Jeremia 52,31) + (Josefus side 188)  Mordekai sendte så ut et skriv den 23.03 (etter jødisk kalender) om at alle jøder hadde rett til å slå seg sammen og bekjempe sine fiender den 13.12. (Esters bok 8,11-13) Dette brevet gikk rundt til alle kongens landområder, og det var 127 stykker. (Esters bok 8,9) Da Kambyses mottok Babylons rike, etter at Kyros hadde tatt byen, var det 120 landområder. (Daniels bok 6,2) Så på 18 år hadde de tatt 7 land til. (Josefus side 188) + (Esters bok 3,7) Det ble glede hos jødene alle plasser hvor brevet kom, og det var mange som slo seg sammen med jødene. (Esters bok 8,16 og 9,3) I Esters bok 1,1 står det at hans rike gikk fra India til Nubia (Kush) og det stemmer med denne inskripsjonen under.

Dareios den store kongen, kongenes konge, landenes konge, sønn av Hystaspes, en akemenid. Kong Darius sier: Dette er riket som jeg har, fra Sacae som er bortenfor Sogdia til Kush, og fra Sind (gammelpersisk for Hidauv (Hidus dvs Indus-dalen) til Lydia (Sparda) – [dette er] hva Ahura Mazda, den største av gudene, skjenket meg. Måtte Ahuramazda beskytte meg og mitt kongehus!

DPh-inskripsjon av Darius i fundamentene til Apadana-palasset

Dette året reiser Darius til Egypt og setter igang et stort gravearbeide for å lage en kanal i mellom Det Røde Hav og Nilen. Darius ville reise en statue av seg selv foran Vulcan-tempelet, men presten av Vulcan-templet ville ikke la han få lov til det da Darius ikke hadde klart å ta Skythia slik som denne Farao hadde gjort, som stod avbildet foran templet.  Og Darius tilgav han friheten i denne talen. (Herodotus 2. bok 110)

16. år
Perserne gikk til angrep på Milet, inntok byen og drepte mennene i den. Så gjorde de kvinner og barn til slaver, og førte dem til Susa. (Herodotus 6. bok 19-21)  Dette året bestemmer samene seg for å forlate byen Samos, for de ville ikke bli gjort til slaver slik som de i Milet ble. (Herodotus 6. bok 22-25)  Dette skjedde i det 6. året etter at opprøret startet. (Herodotus 6. bok 18)

17. år
Histiaeus ledet nå en rekke hærer, sammensatt av ionere og aeliere, mot Thasos, og hadde beleiret stedet da nyheten kom om at fønikerne var i ferd med å slutte Milet og angripe de andre byene i Ionia. Da han hørte dette, hevet Histiaeus beleiringen av Thasos og skyndte seg til Lesbos med alle sine styrker. Der hadde hæren hans store vanskeligheter av mangel på mat (Herodotus 6. bok 28)

18. år
Persenes marinebevæpning overvintret i Milet, og året etter fortsatte de å angripe øyene utenfor kysten Chios, Lesbos og Tenedos, som ble redusert uten problemer. (Herodotus 6. bok 31) Histiaeus forlot Lesbos og gikk over til fastlandet og hadde til hensikt å kutte avlingene som vokste i Atarnes territorium, og på samme måte på Caicus-sletten, som tilhørte Mysia. Nå var det sannsynlig at en viss perser ved navn Harpagus var i disse områdene i spissen for en hær uten styrke. Da Histiaeus landet, marsjerte han ut for å møte ham, og å engasjere seg med styrkene hans ødela det største antallet av dem, og tok Histiaeus selv til fange. (Herodotus 6. bok 28)  Han ble så ført til Sardes hvor kongens bror, Artaphernes, drepte han. (Herodotus 6. bok 29)

21. år
Etter å ha sluttet i Ionia, fortsatte sjøstyrken til Hellespont og tok alle byene som ligger på venstre side mens man seiler inn i sundet. (Herodotus 6. bok 33)

22. år
Darius stoppet arbeidet på kanalen mellom Det Røde Hav og Nilen, fordi havnivået var forskjellig fra Nilen (Strabo 17. bok 1) Denne kanalen var påbegynt av Farao Necos (Herodotus 4. bok 42), men Darius måtte grave 84 kilometer til for å fullføre arbeidet, og det tok 10 år å grave. (Artikkelen om vannveier som blomstret handel i den antikke verden, Amrdad-nettstedet, Meysam Asadi, 31/03/2013) 120 000 egyptere ble drept i gravearbeidet på Farao Necos’ tid (Herodotus 2. bok 158-159)
     Darius sendte noen menn han kunne stole på, blant annet Scylax av Caryanda, til å samle opplysninger om India. Disse startet fra byen Caspatyrus (Gandhara), ikke langt fra Islambad i dagens Pakistan, og selite nedover elven Indus, som renner ut i den Persiske bukt. Derfra seilte de videre til Det Røde Hav og inn til Egypt. Det var en reise på 30 mnd. Etter at denne reisen var fulført, seilte Darius, med sin hær, til India og erobret dem. (Herodotus 4. bok 44)
25. år
Nå går Darius til krig mot India med båt over havet. (Herodotus 4. bok 44) Horodotus beskriver folket i India som det største, og de som betalte mest skatt til kongen (Herodotus 3. bok 94) Da er nok dette den største nasjonen han erobret. I og med at Kyros hadde erobret Indus-dalen, så var det nok ikke dette han skulle erobre. Han kontaktet nok sine alierte langs elva og erobret India.
31. år
De persiske styrkene beleirer Eretria i Hellas. Etter 2 måneder klarer de å innta byen og føre folket bort som fanger fordi det var to borgere av byen som forådte dem. Perserne kom inn, plyndrert templet, og brant byen. Noen dager senere selte Perserne til Attika for å ta Maraton. (Herodotus 6. bok 101-102)  Da denne nyheten nådde Athen, masjerte 10 generaler fra Athen, med sine tropper, mot Maraton. En av disse generalene hette Miltiades. (Herodotus 6. bok 103) Da kampen tok til, trakk Athenerne som var på midten, seg tilbake. Og Perserne fulgte etter. De Athenere som var på vingene gikk frem og seiret. Etter en stund ble de på vingene sluttet sammen til en hær, og Perserne måtte flykte. Athenerne tok også syv båter fra dem. (Herodotus 6. bok 112-115) I dette slaget falt det 192 Athenere og 6400 av motharten. (Herodotus 6. bok 117)   Miltiades fikk en stor del av æren for at de vant slaget mot Perserne. (Herodotus 6. bok 132)  Perserne forsøkte å seile til Athen for å ta byen, men Athenerne merket dette, og masjerte til Athen, og kom før dem. (Herodotus 6. bok 116) Perserne seilte nå tilbake og sendte folket fra  Eretria på en 3 måneders lang marsj til Susa som fanger. Darius tok vel imot dem og bosatte dem i  Ardericea, 210 lengder borte fra Susa. (Herodotus 6. bok 119) Men da budskapet om tapet ved Maraton nådde Darius, ble han vred og sendte ut ryttere til alle sine landområder for å pålegge dem en ekstra skatt. Dette gjorde han for å sette istand en ny og større hær mot Grekerne. (Herodotus 7. bok 1)
Artabazanes (Arfaksad), den førstefødte sønn av Oha, blir satrap over Media (Judits bok 1,13) – (Manetho History of Egypt and Other Works by W. G. Waddell, Side 175 og 177)

34. år
Hæren til Darius synker i kvikksand ved fjellet Baal-Sefon (Casius-fjellet). Antageligvis den hæren som tjenestegjorde i Egypt.  (En kommentar til Herodot av W. W. How og J. Wells 2. bok 6)

35. år
Egypterne gjør opprør mot Darius, (Herodotus 7. bok 1) og tar seg en konge, Armiteus av Saïs. (Alexandrea Aegyptum side 56)

Esekiel 29
12. Jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken blant ødelagte land. Dets byer skal ligge ødelagte i 40 år, og jeg vil spre Egypterne blant folkene og strø dem ut i landene.
13. For så sier Herren, Israels Gud: Når 40 år er gått, vil jeg samle Egypterne fra de folk som de var spredt iblant.
14. Jeg vil gjøre ende på Egyptens fangenskap og føre dem tilbake til landet Patros, det land som de stammer fra, og der skal de være et svakt kongerike.
15. Det skal være svakere enn andre kongeriker og ikke mere opphøye seg over folkene. Og jeg vil gjøre dem fåtallige, så de ikke skal herske over folkene.

Darius setter sin sønn Nidin-Bél (Xerxes) på kongetronen, og gjør seg klar til å ta Egypt, men han blir syk. (Herodotus 7. bok 2-4)

36. år
Darius dør av en sykdom etter å ha regjert i 36 år. (Herodotus 7. Bok 4) (Schmidt, Persepolis III: De kongelige gravene og andre monumenter)

 

(En del av årene er faste, men noen er beregnet ut fra: «Samme året, året etter, overvintret, osv», og kan justeres)

 

 

Å.L.

Print Friendly, PDF & Email
Posted on: 28. november 2021Elshaddai

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.