Nidin-Bél

Han blir kalt Nidin-Bél, Xerxes, Artaxerxes, og Darius  http://elshaddai.no/tiden-i-persiariket, men han hette egentlig Ochus. (Diodor på Sicilia 17. bok 5) (Manetho History of Egypt and Other Works by W. G. Waddell, Side 187)

Han kalte seg også for Nebukadnesar (Nabokodonosor)  https://www.livius.org/articles/person/nidintu-bel/
Og det stemmer med Judits bok i de apokryfiske skrifter.
Han står i kongelisten på Uruks Konge Liste som den 4. kongen i Persia-riket.  https://www.livius.org/sources/content/uruk-king-list/
Og det stemmer med Daniels bok 11,2

Uruks kongeliste
Kyros
Kambyses
Darius
Nidin-Bél
Darius (Codomannus)

Han var sønn til Darius (Oha), sønn av Hystaspes (Josefus side 190 og Herodotus 1. bok 183 og 7. bok 11)
Og Hans mor hette Atossa, og var datter til Kyros. (Herodotus 7. bok 2)

Av hustruer er Amestris, datter av Otanes, nevnt hos Herodotus.  (Herodotus 7. bok 61)

Sønner
Arsicas, også kalt Darius. Han var den eldste. (Plutarchs bok Artaxerxes) (Diodor på Sicilia 11. bok XXV)
Kyros (III) nevnt hos Josefus  (Josefus av William Whiston, fra 1737, Den jødiske oldtid, bok 11. kapittel 6,1) (adopterte sønn)
     Han kalles Artaxerxes av Herodotus og Josefus  (Herodotus 9. bok 108) og (Herodotus 6. bok 98) (Den jødiske oldtid, bok 11. kapittel 6,1)
     Og han kalles Codomannus av grekerne. https://www.livius.org/sources/content/uruk-king-list/
Hystapés, Satrap av Bactria (Diodor på Sicilia 11. bok XXV)
Oxyathres (Strabo 12. Bok 3)
Ostanes (Plutarchs bok Artaxerxes)
Tithrautes (
Diodor på Sicilia 11. bok XX)

 

Regjerings tid

1. år
Han ble konge 1 år før hans far døde. Egypterne hadde gjort opprør og tatt seg en konge, etter å ha vært spedt blant flere folk i 40 år. (Esekiel 29,8-16) Darius, hans far, ville dra ut i krig mot Egypterne og da krevde loven at han satte en etterfølger på tronen før han drog ut i krig. (Herodotus 7. bok 1-4)  (Sannsynligvis ble han konge på våren, fordi det var da kongene brukte å dra ut i krig)

Herodotus Bok 7
[2] Nå som han var i ferd med å føre sine oppgaver mot Egypt og Athen, oppstod en hard strid om den suverene makten blant hans sønner; siden persernes lov var at en konge ikke måtte gå ut med hæren sin, før han har utnevnt en til å etterfølge ham på tronen. …..

2. år
Hans far fikk ikke utført krigshandlingen mot Egypterne, for han døde før han kom så langt (Herodotus 7. bok 4)  Men Nidin-Bél gikk til krig mot Egypterne.(Herodotus 7. bok 7)  Og han satte sin bror, Achaeamenes, til å styre i Egypt, men han ble drept i en krig mot Libya. (Herodotus 3. bok 12)  Da hans far døde, tok Jødene mot til seg, og fortsatte på byggingen av templet i Jerusalem. (Esras bok 4,24 og Haggai 1,1-2) Templet hadde ligget halvferdig i 39 år. Byggingen hadde blitt stanset av Kambyses, etter et brev Samritanerene hadde skrevet til han. (Esras bok 4,7-16)  Den statlige oppsynsmann, Tatnai, kom da og spurte dem om hva de holdt på med. (Esras bok 5,1-5)  De svarte ham med at Kyros har betalt dem å bygge opp igjen templet. (Esras bok 5,11-16)  Dette vil jeg tro de hadde lært av det kongen sa til Ester og Mordekai i Esters bok.

Esters bok 8,8
……… For et dokument som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.

3. år
I dette året marsjerer han mot Egypt og undertvinger dem et åk som var verre en det hans far hadde lagt på Egypterne. Så satte han sin bror, Achaeamenes, til å styre i Egypt. Han ble senere drept av Inaros, sønn av en libysk Psammetichus. (Herodotus 7. bok 7Etter dette legger han opp planer for å ta Hellas (Herodotus 7. bok 8-20)  Til sammen så brukte han 4 år på å samle sammen alt som skulle til for krigen.

Daniel 11,2.
Og nå vil jeg kunngjøre deg hva som sant og sikkert skal skje: Ennå skal det oppstå tre konger i Persia, og den fjerde skal samle større rikdom enn alle de andre. Og når han har vunnet stor makt ved sin rikdom, skal han by opp alt mot Javans rike. (Grekerne)

Herodotus bok 7
[20] Xerxes brukte fire hele år på å samle verten sin og gjøre klar alle ting som var nødvendige for soldatene hans. Først på slutten av det femte året la han ut på marsjen

5. år
Først på slutten av sitt 5. regjeringsår la han ut på marsjen mot Hellas. (Herodotus 7. bok 20)

Hæren hans målte 1,7 millioner mann (Herodotus 7. bok 60 og 184)
Sjøstyrken hans utgjorde 517 610 mann, og hadde 1207 krigsfartøy, og 3000 forsyningsfartøy (Herodotus 7. bok 184)
Hestfolket hans var på 80 000 mann (Herodotus 7. bok 184)
Kamelfolkene var på 20 000 mann (Herodotus 7. bok 184)
Land og sjøstyrker til sammen var på 2 317 610 mann (Herodotus 7. bok 184)

Trakerne som hjalp kongen hadde 24 000 mann og 120 skip (Herodotus 7. bok 185)
Hærene fra de nærliggende områder var på 300 000 mann (Herodotus 7. bok 185)

Sammen med forsyningsfolkene utgjorde dette alt i alt 5 283 220 mann (Herodotus 7. bok 186)
i tillegg til dette var det medhustruer, tjenere, bagasjehester og andre dyr. (Herodotus 7. bok 187)

6. år
Han hadde nok gått over i sitt 6. regjeringsår mens han fremdeles var i Lille-Asia, og laget en broforbindelse over Hellespont. (Herodotus 7. bok 6, og 33-37) Det tok en uke for å få hele hæren hans over broen, selv om de gikk natt og dag. (Herodotus 7. bok 56)  Og det var i dette år at Jødene var ferdige med å bygge templet i Jerusalem. (Esras bok 6,15) Men 400 av kongens skip ble senket i en storm etter at de var kommet over til Grekenland. (Herodotus 7. bok 188-190 og 236)  Grekerne selv hadde bare 380 skip, men de klarte å senke store deler av krigsflåten til Niden-Bél ved Salamis. (Herodotus 8. bok 82-97) Etter at kongen hadde sett tapet, instruerer han folket til å gå på, men selv så rømmer han over til Lille-Asia, til byen Sardis, og overvintrer der. (Herodotus 8. bok 97, 100, 107, 113, 115, og 117)  Hans hærfører, Mardonius, blir i gjen med 300 000 utvalgte menn, for å kjempe mot grekerne året etter.

7. år
De overvintret i Tessalonika og gikk til krig mot Grekerne i det 7. året av Xerxes. (Herodotus 8. bok 100 og 113) En Spartaner ved navn, Pausanias, ledet en hær på 50 000 mann mot Mardonius og hans hær på 300 000 menn, og Mardonius tapte slaget. (Herodotus 9. bok 58-70) Av de 300 000 soltatene han hadde, var det bare 3 000 stykker igjen etter at slaget var over. (Herodotus 9. bok 70) Etter dette drar kongen tilbake til borgen Susa i Persia. (Herodotus 9. bok 101 og 107-108) Grekerne angrep også byer i Lille-Asia. (Herodotus 9. bok 90, 96, 100-107) Etter at kongen var kommet hjem til Susa, og grekerne angrep byene i Lille-Asia, kan jeg forstå at de var villige til å ofre gull og sølv til Israels Gud, og sende dem med Esra.

Esras bok 7
12. Artaxerxes, kongenes konge, til presten Esra, han som er utlært i himmelens Guds lov, og så videre.
13. Jeg gir hermed befaling om at alle de av Israels folk, og av dets prester og Levitter, i mitt rike som har lyst til å dra til Jerusalem, kan dra med deg
14. siden du er sendt av kongen og hans sju rådmenn til å se hvordan det er med Juda og Jerusalem, etter din Guds lov som du har i dine hender,
15. og til å føre dit det sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem,

23. Alt hva himmelens Gud befaler, det skal nøye utføres for himmelens Guds hus, så det ikke skal komme vrede over kongens, og hans sønners, rike.

Og Sakarja hadde profetert og sagt om denne situasjonen:

Sakarja 8
22. Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle Herren.
23. Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes språk skal gripe fatt i en Jødisk manns kappekant og si: «Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»

Og i Esras bok står det følgende:

Esras bok 6
21. Så åt Israels barn påskelammet, både de av de bortførte som var kommet tilbake, og alle de som hadde skilt seg fra de hedningers skittenhet som bodde i landet og gitt seg i lag med dem for å søke Herren, Israels Gud.

Kongene drog ut i krig på våren, og hvis vi regner med forskyvningen med måneår, på den jødiske kalenderen, så drog Esra ut fra Babylon i Juli mnd.

 

Det er antageligvis etter dette at han forlater Susa og oppholder seg i byen Persepolis (Persernes by), og gjør den til en hovedstad, for i Judits bok står det at han hersket over Assyrerne i den store stad Ninive (Bolig) og ikke Susa. (Judits bok 1,1)  Byen Persepolis ble grunnlagt av Kyros. (Curtius Rufus 5. bok 6,10-7,12)

 

12. år
Men i hans 12. år starter problemene igjen. Arfaksad hadde bygget på Ebaktana, Media-rikets hovedstad, og gjort dem ca 32 meter høy og ca 23 meter brei. Niden-Bél ser på det som et opprør og går til krig mot Media-riket. Han sender ut innkallelse til flere nasjoner, som er underlagt hans rike, og kaller dem til å være med i krigen. Noen blir med, mens mange bryr seg ikke. (Judits bok 1,6-11)

Judits bok 1
11. Men alle de som bodde i disse land, foraktet assyrerkongen Nobokodonosors ord og gikk ikke med ham i krigen, for de fryktet ham ikke, de så på ham som sin likemann, og de lot hans bud vende tilbake med uforettet sak og skam.

Når Kongen lot de andre slåss i krigen, mens han selv flyktet, så kan man forstå at han mistet respekt hos mange. Kongen sverget at han ville hevne seg på disse landene. (Judits bok 1,12)

16.år
Byen, Lacedaemon (i Helleas) ble rammet av et voldsomt jordskjelv, hvor mer enn 20 000 mennesker døde, og en pest brøt løs, som varte lenge. (Diodor på Sicilia 11. bok XXI [XXI-VII])

17. år
Han til krig mot Medeierne i det 17. år og drepte Arfaksad på Ragaus(Rhagæ) fjell. Etter dette vendte han tilbake til Ninive (Bolig) og holdt gjestebud for sin hær i 120 dager. (Judits bok 1,13-16)  Det er nok Arfaksad som kalles Kyros av Diodor på Sicilia. (DIODOR PÅ SICILIA 14. bok II-X)

(Artabazanes var den førstefødte, og skulle ha arvet riket etter Darius (Oha), men Ochus fikk riket for han var den førstefødte av Atossa, datter av Kyros.) Han står nevnt i kongelisten til Africanus (Manetho History of Egypt and Other Works by W. G. Waddell, Side 175)

18. år
I det 18. regjeringsår ville kongen hevne seg på de folk som ikke drog med ham i krigen mot Arfaksad. (Judits bok 2,1)  Og Judits bok står det:

Judits bok 2
7. Så gikk Holofernes ut fra sin herre og tilkalte alle fyrstene og hærførerne og høvedsmennene over Assyrias hær og mønstret de menn som var utvalgt til strid, således som hans herre hadde befalt ham, hundre og tyve tusen fotfolk og tolv tusen bueskyttere til hest.

11. Og han drog ut, han og all hans hær, for å komme forut for kong Nebokodonosor og dekke hele landet i vest med sine vogner og ryttere og utvalgte fotfolk. Og de fremmede krigsfolk drog ut med dem i mengde, tallrike som gresshopper og som jordens sand; for der var ikke tall på dem, så mange var de.
12. De drog ut fra Ninive tre dagers vei bort imot sletten Bektilet og slo leir et stykke fra Bektilet, nær ved berget på venstre side av øvre Kilikia. Og han tok all sin hær, fotfolket og sine hester og sine vogner, og drog derfra til berg-landet.
13. Han slo Fud og Lud og plyndret alle Rassis’ barn og Ismaels barn bort imot ørkenen sønnenfor Kellon.
14. Han gikk over Evfrat og gjennom Mesopotamia og ødela alle festningsbyene ved bekken Aborona, like til havet. Og han inntok Kilikias landemerker og slo alle dem som gjorde motstand mot ham, og han kom til Jafets landemerker mot syd, bort imot Arabia.
15. Og han omringet alle Midians barn, brente deres telt og plyndret deres fe-hegn.
16. Så drog han ned på Damaskus-sletten i hvetehøstens dager og brente alle folkets akrer og ødela deres buskap av småfe og storfe, han plyndret deres byer og herjet deres marker og slo alle dets unge menn med sverdet. Og frykt og redsel falt på dem som bodde i kystlandet, innbyggerne i Sidon og Tyrus, dem som bodde i Sur og Okina, og alle de som bodde i Jemna’an, og folket i Asdod og Askalon reddedes storlig for ham.

Profeten Sakarja hadde forutsakt denne hendelsen tidligere.

Sakarja 11
5. De som kjøper dem, slakter dem uten å bøte for det. Og de som selger dem, sier: «Lovet være Herren, for nå blir jeg rik!» Og deres hyrder sparer dem ikke,
6. så jeg vil ikke mere spare landets innbyggere, sier Herren, men jeg vil overgi menneskene i hverandres hender og i hendene på deres konge. De skal herje landet, og jeg vil ikke redde noen av deres hånd.

Xerxes drepte presten i babylon, tok statuen av Jupiter med seg, (Horodotus 1. bok 183-184) Og ødela graven til Belus. (Strabo 16. bok 1,5) Til slutt blir Holofernes, hans hærfører, drept i hans eget telt, mens han var full, av Judit, med hans eget sverd. Perserne flykter da for Israels folk. (Judits bok 13,1-10 og 15,1-9)

20. år
Ochus (Xerxes) beseiret Egypt og regjerte over det i 6 år. (Manetho History of Egypt and Other Works by W. G. Waddell, Side 187)
I dette året har han tydelig vis flyttet tilbake til borgen Susa. Nehemja er munnskjenk for han, og får besøk av sin bror som forteller om Jerusalems tilstand. (Nehemja 1,1-11 ) Byen ligger der med ødelagte murer og det tar Nehemja tungt. Han får lov av kongen å reise til Jerusalem og bygge opp igjen murene. Nehemja blir da statlig oppsynsmann for dette området. Og det er han i 12 år. (Nehemja 5,14 og 13,6) Han får med seg folket og reparerer de ødelagte murene på 52 dager. (Nehemja 6,15) Da de 12 årene er til ende, reiser han tilbake til kongen. (Nehemja 13,6)

25. år
Kyros, sønn av Nidin-Bel, blir satrap over Lydia. (Artaxerxes Av Plutarch) + (Diodor på Sicilia 11. bok 25) +(Diodor på Sicilia 12. bok 25) + (Uruks Konge Liste)

32. år
Nehemja kommer tilbake til kongen og fortsetter som munnskjenk. (Nehemja 5,14 og 13,6)

36. år
Arses blir innsatt som konge mens Ochus ennå lever. (Manetho History of Egypt and Other Works by W. G. Waddell, Side 187) + (Diodor på Sicilia 11. bok 25) + (Strabo 15. bok 24)

40. år
Ypperstepresten, Eljasib, har i løpet av de siste 8 årene innredet et rom for en Samaritaner i templet hvor matlageret til tempelet skulle være. (Nehemja 13,4-6)  Malakia (Budbringeren) har gått ut imot dette, og bedt dem om å rette på tingene, uten at noe har skjedd. Når Nehemja da kommer tilbake, kaster han ut alle tingene til Tobias, som var i matlageret, renser templet, og får folket til å komme med tienden igjen. (Nehemja 13,7-13) Mens Nehemja er i Jerusalem tar Artabane å dreper kongen. (Diodor på Sicilia 11. bok 25) Bagoas å forgifter tronearvingen, så han dør. (Strabo 15. bok 24) Og Kyros (III) overtar riket. Men det er på dette tidspunktet at Aleksander den store krysser Hellespont, og går inn i Lille-Asia med sin hær. (Josefus side 201) Denne kongen regjerte i 40 år (Diodor på Sicilia 12. bok 25) + (Manetho History of Egypt and Other Works by W. G. Waddell, Side 177)

Kildeforklaringer se:
http://elshaddai.no/esras-bok/
http://elshaddai.no/tiden-i-persiariket/
http://elshaddai.no/judits-bok/

 

 

Å.L.

Print Friendly, PDF & Email
Posted on: 17. oktober 2021Elshaddai

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.